Unnskyld, men er h*n adoptert?

Tidlig i adopsjonsprosessen blei jeg overrasket over, eller kanskje bare bevisst på, hvor mange adoptivforeldre det var overalt.. Det er nesten på samme måte når man prøver å få biologiske barn (og sliter). Da ser man nybakte foreldre overalt. Eller når man har kjærlighetsorg, og ser nyforelskede par på hvert eneste hjørne.. Men det er en stor forskjell, de to sistnevnte bringer frem dårlige følelser, noe som kan forveksles med en type kvalme, nesten som når man har tapt i et spill. Mens det å se nybakte (eller gammelbakte for den saks skyld) adoptivfamilier, det gir en god følelse, og en type nysgjerrighet. Det var mest dette med at det man er opptatt av, ser til å poppe frem i det øyeblikket man fokuserer på det, jeg ville frem til. Nåja, tilbake til da vi nettopp hadde starta prosessen. Det var en dag jeg var på Rema, og butikken var nesten folketom. Så fikk jeg øye på en nyforelsket mamma. Jeg er sikker på dette for det lyste stolthet av hele henne der hun trillet rundt på en handlevogn med ei (ca) 2 år gammel jente. Hun var mørk i huden, og mine tanker var; oj, så heldige, er hun født i colombia tro? Hvor gammel kan hun være? Hvor lenge er det siden de hentet henne? Hvordan var prosessen? Jeg klarte nesten ikke la vær å brase ut med alle spørsmålene, og hadde jeg vært av dem som spør før jeg tenker, ville det nok skjedd. Dere må huske at dette var da vi nettop hadde valgt land, og fremdeles hadde lest for lite om prosessene og hørt for få historier. Jeg var som en tørr svamp når det gjalt info! Uansett så sitter jeg med spørsmålene til nettopp denne mammaen fremdeles ubesvarte, og jeg kan fremdeles huske følelsen jeg hadde. Jeg gikk da fra butikken med det hjerteligste smilet ever, og det var helt greit å ikke ha svarene. I ettertid har jeg tenkt mye på dette, og lært at det er lov å tenke disse tankene på lik linje som om man lurer på om de to barna man ser i ei tvillingvogn virkelig er tvillinger, eller "bare" to tette. Eller som man lurer på om alle de barna er hennes, når man ser ei mor med fem barn i skjørtene.. Men man stopper der, altså med tanken. I noen tilfeller hvisker man det kanskje til venninnen sin, men man går ikke bort og spør; unnskyld, er de dine alle sammen? Er noen tvillinger? Er det slitsomt med alle? Hvor stor aldersforskjell er det på dem? Klarer du å følge opp alle like godt? Ønsket du alle, eller var dere bare uheldig/uforsiktige? Hvilken stilling brukte dere da dere lagde dem? Var det forskjell på fødsel nr 1 og 5?
 Ja, nå veit jeg at jeg gikk langt over streken, men ikke uten hensikt.. For det (som jeg så vidt var inne på tidligere) finnes de som snakker før man tenker, og det finnes de som syns disse spørsmålene er helt greit å få servert hvorsomhelst, nårsomhelst og av hvemsomhelst. Men jeg tror det er ytterst få. Samtidig tror jeg man kan spørre om nesten hva som helst, bare man finner den rette måten, og er god på timing. Jeg har lagt ut om både adopsjon og prøverørsforsøk i det vide og det breie både på fest, i gode venners lag og andre sammenhenger. Selv med, til da, fremmede mennesker. Men jeg har, til dags dato, aldri snakket om dette på butikken, ferja, eller på golfbanen. Men det kan jo fort endre seg når jeg kommer trillende på Meny med et lite vidunder, som er litt mørkere i huden enn meg, og med mørkere hår og øyne enn meg. Om det da ikke bare er slike som meg jeg treffer da, som tenker først, og kanskje er litt tilbaketrukne. Og, man trenger ikke alltid stoppe med tanken. Det er også lov å stoppe ved; nåå, så søt h*n er <3
Men forberede meg må jeg nok. For jeg har lest mye om de som til stadighet opplever å få fler spørsmål, og endel mer gravende og personlige spørsmål, enn hun i køen ved siden av, som triller på ei jente med de samme lyse krøllene og nesen som er litt spiss, akkurat som mammaen sin:)
Jeg får prøve å lære meg å svare med et smil og motspørsmål. Kanskje folk gir seg? Også skal jeg prøve å tenke at det er av varme tanker de spør, og litt nysgjerrighet. Og når jeg merker det er mest nysgjerrighet, skal jeg prøve å være rolig, sterk og modig og si ifra hvor grensene går.

Artikkel!

I Aftenposten sist søndag, var det en artikkel om kostnadene rundt det å adoptere. Ine og Mats, som driver Sri Lankaforumet, stilte opp til intervju, sammen med skjønneste Tuva <3
Diskusjonen under artikkelen er vannvttig, og jeg anser kverulanten som et vrangt og råttent eple...

Bilsete -chek!

Nå har vi kjøpt inn bilsete også! Det er et sete fra Akta Graco som heter DuoLogic 2. Setet kan brukes fra nyfødt og opp til 18 kg (ca 4 år). Det er det enesete sete på markedet som kan brukes hele denne perioden. Det er anbefalt at barn skal sitte bakovervent til de har fylt fire år, og pr dags dato har jeg ambisjoner om å gjennomføre det:) Vårt sete er grått og svart, med turkise detaljer! Det har en base som står montert i bilen, og man kan ta med sete ved bare et klikk. Sete kan monteres med isofix, noe som den nye bilen vår skal ha;)

Tildeling!!

I går fikk familien som vi delte toppen av ventelista med, tildeling! En bitteliten gutt, som hun skriver på SL forumet:) Nå næremer det seg virkelig!! Gleder meg sy sykt, og kjenner at slikt gir en enorm opptur!
Svigerinna mi viste oss i går bilder av hotellområdet der de skal tilbringe en uke om ikke så altfor lenge. Da kjente vi virkelig på det at det hadde vært deilig med en sydentur i høst. Men vi sier selvsagt ikke neitakk til noen uker på Sri Lanka heller vi;) Fy flate, det går nesten litt rundt i toppen nå, hvordan skal det da bli når det virkelig er vår tur? Kommer til å miste hele hue jeg da!!

Mer om vognen!

Stor stas å kjøpe noe nytt, så da kan jeg jo skrive noen fler linjer om det;)
ICandy er et engelsk merke, som svenske butikker fikk selge før for ca 2 år siden. Det er en kjempepopulær vogn i England, og ligger på mest solgte topplista:) Det er fremdeles store restreksjoner på salg i Sverige, og jeg lurer på om butikkdamen sa at det bare var et par butikker i Norge som solgte dette merket. Den vognen vi har kjøpt, er designermodellen til ICandy, og heter Peach:) kjempesøtt navn<3
Vi kjøpte kun med sportsvogndel, for det som er praktisk med denne vognen, er at man selv kan velge om man vil kjøpe begge delene eller bare en. Man regner med at de fleste vil gå over til sportsvogn rundt halvåret, og siden vi mest sannsynlig kommer hjem med en som snaaart blir halvåret, holdt vi oss til sportsvogndelen. Vi kommer uansett til å bære mye den første tiden. Den er superlett, enkel å bikke bakover, har tre trinn, og kjempegrei å pakke opp og ned for bilturer! Selv far kan klare det (som han selv sa).

Shopping!

I dag har vi shoppet vogn:) Icandy peach<3 Den var fineste i turkis og lime, derfor blei det den! Vi syns den passer både til jente og gutt:) hva syns du?

På kjøkkenbenken..

I et shotglass(?) på kjøkkenbenken det står
to fornøyde firkløvere med vann til sine lår.
De strekker hals, -gjør seg store, grønne og fagre,
hvor mye lykke kan disse små egentlig lagre?
Jeg ønsker og håper, og pleier dem godt,
vil de gjøre jobben de har fått?

Tuusen takk Aina-verdens-beste-(firkløverfinner) :)

Telefondekning?

Når vi nå i utgangspunktet står så høyt på lista, er det rart å få den følelsen eller det behovet som så mange adoptanter har beskrevet før meg. Vanligvis er det sånn at om jeg er opptatt, kan telefonen som ringe bare vente, meldinger må ikke sjekkes med det samme og svarene kan la seg vente på. Nå, derimot kjenner jeg at telefonen må være med hele tiden, og med lyd! I går på golfbanene skulle jeg dempe lyden, og måtte virkelig tenke meg om to ganger før jeg klarte å skru den helt av. Noe som i og for seg er helt teit med tanke på at klokka var halv seks da vi gikk ut. Dessuten veit jeg jo at adopsjonsforum har pleid å ringe torsdag/fredag rundt lunsjtider. Så nå spørs det nok om ikke jeg iallefall kommer til å være ekstra påpasselig på slutten av ukene som kommer. Og akkurat i det øyeblikket jeg slapper av og ikke tenker så mye på det, da kommer nok telefonen.
Så er det jo slik at på hytta, der er det ikke verdens beste dekning.. Men en vinduskarm har funket greit, så der er det viktig at telefonene ligger hele tiden. Nåde den som flytter den ut av dekning! Uansett, om jeg virker ekstra opptatt av telefonen fremover, så skjønner dere nok hvorfor:)
For å ikke være fullt så positiv, må jeg legge til at jeg har en følelse av at vi ikke er neste par ut, men at pappa kanskje har rett: Det blir september som er vår måned:)

Nr 1/2

Sri Lanka pr. 30.06.2011:
2 familier er kommet hjem med sine barn.
1 familie er nå på Sri Lanka for å gjennomføre adopsjonsprosessen.
12 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familier jobber med dokumenter.
4 familier venter på godkjenning i det norske systemet.

YES! endelig en tildeling!! Det vil si at vi er neste eller nesneste par ut! Jeg håper virkelig på en rask eller to raske tildelinger til nå, i fjor var det jo et lite rush på denne tiden.. Kryss fingrene alle sammen, jeg skal ut å leite etter firkløvere!

Og om vi ser på forrige oppdatering, har det kommet til enda et par, og det er jo et sunnhetstegn for at samarbeid og flyten går som den skal:)

Nå er det straks helg*skål* og ferie for meg*jippi*!