Unnskyld, men er h*n adoptert?

Tidlig i adopsjonsprosessen blei jeg overrasket over, eller kanskje bare bevisst på, hvor mange adoptivforeldre det var overalt.. Det er nesten på samme måte når man prøver å få biologiske barn (og sliter). Da ser man nybakte foreldre overalt. Eller når man har kjærlighetsorg, og ser nyforelskede par på hvert eneste hjørne.. Men det er en stor forskjell, de to sistnevnte bringer frem dårlige følelser, noe som kan forveksles med en type kvalme, nesten som når man har tapt i et spill. Mens det å se nybakte (eller gammelbakte for den saks skyld) adoptivfamilier, det gir en god følelse, og en type nysgjerrighet. Det var mest dette med at det man er opptatt av, ser til å poppe frem i det øyeblikket man fokuserer på det, jeg ville frem til. Nåja, tilbake til da vi nettopp hadde starta prosessen. Det var en dag jeg var på Rema, og butikken var nesten folketom. Så fikk jeg øye på en nyforelsket mamma. Jeg er sikker på dette for det lyste stolthet av hele henne der hun trillet rundt på en handlevogn med ei (ca) 2 år gammel jente. Hun var mørk i huden, og mine tanker var; oj, så heldige, er hun født i colombia tro? Hvor gammel kan hun være? Hvor lenge er det siden de hentet henne? Hvordan var prosessen? Jeg klarte nesten ikke la vær å brase ut med alle spørsmålene, og hadde jeg vært av dem som spør før jeg tenker, ville det nok skjedd. Dere må huske at dette var da vi nettop hadde valgt land, og fremdeles hadde lest for lite om prosessene og hørt for få historier. Jeg var som en tørr svamp når det gjalt info! Uansett så sitter jeg med spørsmålene til nettopp denne mammaen fremdeles ubesvarte, og jeg kan fremdeles huske følelsen jeg hadde. Jeg gikk da fra butikken med det hjerteligste smilet ever, og det var helt greit å ikke ha svarene. I ettertid har jeg tenkt mye på dette, og lært at det er lov å tenke disse tankene på lik linje som om man lurer på om de to barna man ser i ei tvillingvogn virkelig er tvillinger, eller "bare" to tette. Eller som man lurer på om alle de barna er hennes, når man ser ei mor med fem barn i skjørtene.. Men man stopper der, altså med tanken. I noen tilfeller hvisker man det kanskje til venninnen sin, men man går ikke bort og spør; unnskyld, er de dine alle sammen? Er noen tvillinger? Er det slitsomt med alle? Hvor stor aldersforskjell er det på dem? Klarer du å følge opp alle like godt? Ønsket du alle, eller var dere bare uheldig/uforsiktige? Hvilken stilling brukte dere da dere lagde dem? Var det forskjell på fødsel nr 1 og 5?
 Ja, nå veit jeg at jeg gikk langt over streken, men ikke uten hensikt.. For det (som jeg så vidt var inne på tidligere) finnes de som snakker før man tenker, og det finnes de som syns disse spørsmålene er helt greit å få servert hvorsomhelst, nårsomhelst og av hvemsomhelst. Men jeg tror det er ytterst få. Samtidig tror jeg man kan spørre om nesten hva som helst, bare man finner den rette måten, og er god på timing. Jeg har lagt ut om både adopsjon og prøverørsforsøk i det vide og det breie både på fest, i gode venners lag og andre sammenhenger. Selv med, til da, fremmede mennesker. Men jeg har, til dags dato, aldri snakket om dette på butikken, ferja, eller på golfbanen. Men det kan jo fort endre seg når jeg kommer trillende på Meny med et lite vidunder, som er litt mørkere i huden enn meg, og med mørkere hår og øyne enn meg. Om det da ikke bare er slike som meg jeg treffer da, som tenker først, og kanskje er litt tilbaketrukne. Og, man trenger ikke alltid stoppe med tanken. Det er også lov å stoppe ved; nåå, så søt h*n er <3
Men forberede meg må jeg nok. For jeg har lest mye om de som til stadighet opplever å få fler spørsmål, og endel mer gravende og personlige spørsmål, enn hun i køen ved siden av, som triller på ei jente med de samme lyse krøllene og nesen som er litt spiss, akkurat som mammaen sin:)
Jeg får prøve å lære meg å svare med et smil og motspørsmål. Kanskje folk gir seg? Også skal jeg prøve å tenke at det er av varme tanker de spør, og litt nysgjerrighet. Og når jeg merker det er mest nysgjerrighet, skal jeg prøve å være rolig, sterk og modig og si ifra hvor grensene går.