Sri Lanka er en øystat i Asia, beliggende sydøst for det indiske subkontinent. Landet, som tidligere het Ceylon, har et areal på 64000 km2 (omtrent som Nordland og Troms til sammen), og på dette beskjedne arealet bor det nærmere 20 millioner mennesker. En årelang borgerkrig mellom de (stort sett hinduistiske) tamilene i nordøst og de (stort sett buddhistiske) singaleserne i resten av landet har bidratt til at Sri Lanka er et svært fattig land med betydelige sosiale problemer. Norge har spilt en viktig rolle i meglingen mellom de to gruppene.
Hentereisen
Søkerne må selv reise for å hente barnet. Normalt går det bare et par uker fra man aksepterer et tildelt barn til man kan reise. Oppholdstiden er vanligvis 5 til 6 uker. I motsetning til hva som er tilfelle i flere andre land i Asia, skjer adopsjonene i samarbeidslandet, ikke i Norge etter hjemkomst. Barna ankommer derfor Norge med norsk pass, utstedt ved ambassaden i Colombo (dersom minst en av adoptivforeldrene er norsk statsborger).
Oppfølgingsrapporter
Myndighetene på Sri Lanka krever at det sendes oppfølgingsrapporter til barnet er 10 år. Første rapport forfaller tre måneder etter at barnet er kommet til Norge. Deretter forfaller rapporten hvert halvår fram til barnet er tre år, og så en gang i året til barnet er 10 år. Søkerne må skriftlig forplikte seg til å sende rapportene.
Bakgrunn
Adopsjonsforum har formidlet barn fra Sri Lanka hvert eneste år siden 1975, men tallene har vært beskjedne. På det meste (i 1977 og 1986) formidlet vi 15 barn. Etter at landet i mange år hadde hatt en relativt dårlig kontroll med de internasjonale adopsjonene, noe som førte til hyppige rapporter om tvilsomme forhold, ratifiserte Sri Lanka i januar 1995 som det tredje land i verden Haag–konvensjonen om internasjonal adopsjon. Sri Lanka har siden den gang hatt relativt få, men svært ryddige adopsjoner.
Barna
De aller fleste barna fra Sri Lanka er frigitt for adopsjon etter at den biologiske moren (som oftest en ung, ugift kvinne) har fraskrevet seg foreldreretten. På tross av at moren først kan gjøre dette 3 måneder etter fødselen, er barna svært små på adopsjonstidspunktet, ofte under et halvt år. Noe som er spesielt for Sri Lanka er at adoptivforeldrene normalt vil treffe den biologiske moren i forbindelse med rettsaken. Det er flest gutter som blir adoptert til utlandet.
Helseopplysningene om barna har vært svært sparsomme i Sri Lanka, men har blitt noe bedre de siste årene. Det faktum at barna kun er noen få måneder gamle ved adopsjonstidspunktet, gjør imidlertid at sjansen for at medisinske forhold ikke er avdekket er større enn i land der barna er betydelig eldre. Rammer og regler Søkerne må være mellom 25 og 45 år gamle. Barnløse familier prioriteres, og det er ønskelig med sterilitetsattest. Man kan imidlertid ha både biologiske og adopterte barn fra før. Relativt åpent land når det gjelder søkernes helse, utdannelse osv.Søkere som godkjennes i Norge vil normalt bli godkjent også i Sri Lanka. De fleste barna kommer fra institusjoner i og rundt hovedstaden Colombo. Adopsjonsforum har i en årrekke samarbeidet med barnehjemene, The Haven, drevet av Frelsesarméen, og Good Shepherd Convent, drevet av katolske nonner.
De siste par årene har vi også fått barn fra andre institusjoner. Alle tildelinger skjer gjennom Department of Probation and Child Care Services (DPCCS), som er sentralorganet på adopsjonsområdet, mens selve adopsjonssakene gjennomføres i en lokal domstol.
