søndag 5. desember 2010

Oppdateringer..

Rett før helgen kom det nye oppdateringer. Ikke noe spenning. Ingen endringer, ingen nye søkere. Ett par har fått sendt sine dokumenter til Sri Lanka, og en familie har fått godkjenning i det norske systemet..

Sri Lanka pr. 02.12.2010
6 familier er så langt i år kommet hjem med sine barn.
12 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familie er godkjent i Bufetat og jobber med dokumenter
6 familier venter på godkjenning i det norske systemet.


Nå har vi ligget sååå lenge på 4. plass, og er kjempeklar for å rykke nærmere målet.
Vi gjør så godt vi kan når det gjelder den uutholdelige ventetiden, og en daglig frase her i huset har blitt:
På denne tiden neste år, da bærer vi nok rundt på en liten hjertevarmer mens vi gjør dette.. 
Men ja, noen dager er virkelig tunge i denne ventetiden.. De som bærer barnet sitt under hjerte mens de venter, sier ofte: nå er jeg så lei av å være gravid, vil bare bli ferdig nå. Og det skjønner jeg, for det er en stor fysisk belasting. Noen ganger er fysiske belastninger enkelere å bære enn psykiske. De syns, de er forståelige for enhver, og man slipper å forklare/forsvare seg.. Det er virkelig lov for noen som bærer barnet sitt under hjertet å skrike ut: Jeg er sååå lei! Jeg er såå klar! Jeg vil dra på føden NÅ!!
Kan jeg skrike? Jeg forventer selvfølgelig ikke en telefon, jeg forventer ikke tildeling til oss nå..Men jeg forventer virkelig st noe skal skje, et lite tegn på liv! Kunne ønske jeg kunne dra på UL, og sjekke at alt var i orden, høre hjertelyden, kjenne romsteringer i magen. Men på min måte! I sommer da det kom fler tildelinger, og vi hørte fra mange av familiene, ja da var det nesten som å være på UL, en liten sjekk hos jordmor eller legen kanskje.. JEg er nok av den typen som hadde syns det hadde vært kjempestas om folk ville kjenne på babyen som sparker i magen. For oss syns vi jo det er kjempestas å kunne vidreformidle sparkene på vår måte, altså fortelle om hvordan vi ligger an. Men hvor artig er det når barnet ikke har sparket på fler måneder. Og vi om og om og om igjen må si: nei, har ikke skjedd noe mer.. Ligger fremdeles på 4. plass... veit ikke noe mer om hva som skjer, eller når vi hører noe mer..
Men altså, vi gleder oss til jul, og vi har det bra. Bare det at noen ganger får man litt lyst til å fly på veggen når det ikke skjer noe som helst... Vi fikk nok litt for høye forhåpninger da det var tildelingsboom tidligere i år..

lørdag 27. november 2010

En liten bit av Norge på Sri Lanka?

Det finnes et lite hotell som heter Nor Lanka Hotell litt sør for Colombo. Stedet heter Unawatuna, og er et ofte besøkt sted for ventende foreldre på Sri Lanka. Man får muligheten til å ta noen småturer rundt på øya under besøksperioden. Barnehjemmene stenger nemlig dørene noen dager i uka. Et barnehjem stenger hele helgen (eller var det bare søndag?), mens et annet har stengt på torsdager. Og da har man jo mulighet for å oppleve litt av øya. Men tilbake til dette hotellet. Det eies og drives nemlig av et par hvor kona er fra Sri Lanka, men har bodd i Norge i 20 år, og mannen er norsk. Det er visst et reint og koslig hotell bare 100 meter fra stranda. Regner med at vi får en natt eller to på dette hotellet mens vi er der nede:) Spennende å møte mennesker som kommer fra Norge, og som virkelig opplever Sri Lanka over lang tid.

søndag 21. november 2010

Nyinnkjøp!

I går tok vi en tur til Sverige. Vi var innom og sjekket at alt var ok på hytta, innom systembolager, og til slutt på Nordby kjøpesenter. Planen var julegaveshopping, og fylle opp med litt mat til jul:)
I tillegg kjøpte vi vår aller første ordentlige barneting. Nemlig en tripp-trapp stol. Er kjempefornøyd! Jeg har skrudd den sammen, og nå står den inntil bordet vårt i stua.. Det er jo litt rart, for enda skal det nok gå lang tid før eieren kommer for å bruke den. Antagligvis er ikke barnet vårt født engang, men jeg er iallefall ganske sikker på at vår lille vokser i magen til en Sri Lankisk kvinne akkurat nå. Kanskje kjenner hun små spark? Kanskje er hun uvel? Kanskje er hun veldig trist? Kanskje usikker? Kanskje uviten? Dette får vi mest sannsynlig aldri vite svaret på, men jammen skal man gruble på litt av hvert uansett..
Men til bake til tripp-trappen! Vi får nok masse besøk av både tantebarn, og venners barn som helt klart skal få prøve og bruke stolen så den ikke støver helt bort her hjemme innen den rette eieren kommer hjem:) Og nettop derfor er den alt nå skrudd sammen og satt på plass ved spisestuebordet:)

mandag 15. november 2010

Hotellet vårt?

Jeg tror at alle som har vært på Sri Lanka siden vi begynte å følge med, har bodd på dette hotellet. Så sjansen for at det er nettop her vi skal bo, er vel ganske stor:)
Jeg merker såååå godt at jeg er kjempeklar for å reise.. Tror det kommer til å bli en laaaaaang vinter ja.. Og en laaaaang vår(om det drøyer til sommeren iallefall..).
Ellers har David vært å kjøpt vegger til barnerommet:) Det er nå helt tømt, og det første som nå skal skje er riving av lister, maling av tak, rive teppet, bytte vindu, sette på veggene, legge nytt gulv (David vil ha teppe, jeg er usikker..), bytte dør, og sette på listene. Så, tenker jeg det blir klart for dekorering og møblering!! Gleder meg til nettop det jeg ja;)

onsdag 10. november 2010

Intervju!

Et par som var på Sri Lanka i våres, har blitt intervjuet i P2! Vel verdt noen minutter å lytte til..
(ALT høres så kjent ut...)

tirsdag 2. november 2010

Oppdateringer!

Men ingen spenning i hverdagen her gitt..

Sri Lanka pr. 02.11.2010
6 familier er så langt i år kommet hjem med sine barn.
11 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familie er godkjent i Bufetat og jobber med dokumenter
7 familier venter på godkjenning i det norske systemet.

Men som vi ser så har AF tatt inn en familie til på lista, det må bety at det ikke ser ut til å sakte helt ut..

søndag 31. oktober 2010

Klikker innom ofte!

Det kom ingen oppdateringer før helgen. Men jeg har "truffet" (på nett altså) paret som mest sannsynlig er neste par ut. Det vil si de som har hatt papirene sine lengst på Sri Lanka av oss nordmenn. Og de har ikke fått noe tildeling i oktober, så det er vel stor sannsynlighet for at oppdateringene i morgen er ganske så lik som ved sist månedsskifte.. Og jeg skulle så gjerne gitt dere gode nyheter med tildeling og fremgang, men ser jammen ut til nok en måned uten store endringer.. Muligheten for at noen har fått tildeling før dette paret, er jo selvfølgelig til stede. Så rent personlig, ville jo det være akkurat det samme for oss hvem som for tildelign, bare det kommer en tildeling. Men på den andre siden gir det oss jo en usikkerhet også, for hvor mange vil kunne hoppe forbi oss når det er vi som står der øverst på listen? På en måte er det jo supert at de matcher familie og barn, men nå har jeg fått høre at det stort sett er slik at de med Sri Lankiske aner er de som hopper langt frem i køen. Og også barnløse og ufuktbare blir prioritert. Vi har ikke så mye som en dråpe med Sri Lankisk blod i slekta, men vi er både barnløse og ufruktbare (har til og med sendt med papirer på det (også..)), så der er det vel ingen som kan hoppe forbi oss, eller er det det?... Jaja, uansett håper jeg veldig på gode nyheter før jul, om ikke nå så om 30 dager..

søndag 10. oktober 2010

Ny huskeliste!

Jeg har begynt å bruke mer og mer plass av kommoden i hjernen (ja, altså jeg ser for meg hjernen som en kommode eller et arkivskap, og at det helt klart er begrenset plass der..) til ting jeg ikke egentlig trenger å huske, men som jeg er redd for å glemme. Alle bruker nok et par skuffer for mye til å huske teite ting som hvilket land vant MPG i 1998, eller hvor mange mennesker det faktisk er plass til i en togvogn. Jeg kan ikke svaret på noen av disse, men lagrer mye teit som egentlig er helt ubrukelig. Men det er altså ikke helt denne typen ting jeg tenker på, for denne typen husketing tar egentlig ikke så mye plass og bruker ikke stort med energi. Men jeg tenker på disse tingene som det faktisk er krise om en glemmer, som medisiner man trenger hver dag, å hente ei god venninne på flyplassen, å glemme at man får middagsbesøk (helt til fem minutter før de skal komme). Ja litt mer denne typen husketing. Og jeg mener ikke at dette er ting man ikke trenger å huske. Men jeg bruker masse plass og energi på slike husketing. Så derfor trenger jeg virkelig å skrive dem ned.
Og da jeg fant ut, med råd fra Ine, dette med vaksinasjonene, fant jeg ut at jeg må lage en huskeliste for de fjorten gyldne dagene. Det vil si dagene fra vi får den store tildelingstelefonen, og til vi drar! Regner med det er mye å huske, og mange småting, og da i tillegg nybakt mamma.. Så derfor denne nye listen på siden her! Kom gjerne mesd spørsmål, råd og tips i forbindelse med listen (regner med den blir myeee lengre etterhvert!).

torsdag 30. september 2010

Oppdateringer!

Jepp, da har oppdateringene for september kommet.. Ingen overraskelser.. Så nå er det bare å vente en måned på oktobers oppdatering. Også håper jeg virkelig at den er litt mer oppløftende:)

Sri Lanka pr. 30.09.2010
6 familier er så langt i år kommet hjem med sine barn.
11 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familie er godkjent i Bufetat og jobber med dokumenter
6 familier venter på godkjenning i det norske systemet.

søndag 26. september 2010

Den omstendelige prosessen!

Hvorfor tar ting så lang tid? det spørsmålet får vi ofte.
Som dere kan lese i denne artikkelen, tar det lang tid bare å komme gjennom prosessen i Norge. Og vi bor jo i et land med en tilsynelatende bra ordning når det gjelder etater, statsbudsjett, helse og omsorgsoppfølgning.. Hva med de landa vi adopterer fra? De som faktisk prioriterer anderledes. Der de syns det er helt greit å ha 20 nyfødte spedbarn sovende på ett rom, med en stakkars omsorgsperson. Det er klart det tar laaang tid for dem å gå gjennom en sak, godkjenne en sak, finne ut av ting og tang, tenke litt på det, sette av tid og ressurser o.s.v.
Første gangen jeg leste om Kari Anne blei jeg litt sånn: Åh, så dum.. Det er klart at det finnes regler, og de må jo følges om ting skal bli gjort på riktig og lovlig vis!
Men så tenkte jeg at jeg faktisk skjønner at folk kan finne på slikt. Det er en lang, tung og vanskelig prosess å adoptere. Ikke alle får lov til å adoptere, og enda vanskeligere er det om man er singel. Og nå sitter jeg å sender henne gode tanker. Ikke får at jeg ønsker at fler skal følge i hennes spor, for jeg vil virkelig ikke at det skal bli helt texas med barn og foreldre og alt. Det er jo viktig at ting blir gjort i riktig orden, slik at den nye familien er trygg og sikret. Men fordi hun faktisk med sine handlinger har satt søkelyset på dette med adopsjon (og surrogati). Hun forteller en masse med sin historie om hvor vanskelig det faktisk er! At saker faktisk blir behandlet forskjellig utifra hvor heldige man er med saksbehandleren, eller hvor i landet man bor.. Så jeg håper hun får en riktig, åpen og ærlig behandling av saken, og at hun kan ta med guttene hjem til Norge:)

åååh, håper virkelig at det har vært en tildeling denne måneden også! Bare en uke igjen til vi får se noen nye oppdateringer!

mandag 6. september 2010

Litt bilder :)

Jeg lovte (?), eller fikk en forespørsel om jeg kunne legge inn før-og etter-bilder av barnerommet. Og i dag har jeg susa meg til å knipse et par før-bilder. De er tatt i dårlig inne- og kveldslys med mobilkamera, som dere kanksje kan se.. Det ser sikkert meget rotete ut, men tro det eller ei, det er ganske så organisert rot.. Om et par uker vil rommet være tømt, og oppussing kan starte. Jeg skal prøve å få til underveisbilder også:)
Snart barnerom :)
cSnart barnerom :)

Snart barnerom :) 
I helgen var vi på hytta i Sverige. Jeg hadde med meg gavekort, som jeg var klar for å bruke opp. Og jammen fikk jeg ikke kjøpt noe til lille vidunder:) En langermet body og en myk bukse fant jeg :) Og ikke var det så rart som jeg hadde trodd heller.. 

Vaksiner del II

Torsdag var jeg hos legen, og etter litt leiting, mye huekløing og slikt kom vi frem til disse vaksinene:
Ixiaro = Vaksine mot japansk incefalitt, som er en hjerneinfeksjon (vi har jo hørt om hjernehinnebetennelse, men denne går altså direkte på hjernen). Kjekt å slippe!
Typhim = vaksine mot tyfoidfeber, som er en sykdom forårsaket av Salmonellabakterien. Oppkast, diare, dårlig allmenntilstand, nyresvikt, dehydrering +++ Også kjekt å slippe!
Boostix polio = vaksine mot difteri, tetanus, kikhoste og poliomyelitt. Denne vaksina er og var med i vaksinasjonsprogrammet vi fikk som barn, så dette er en oppfriskning (booster).
Dukoral =  vaksine mot kolera og turistdiarè. Det er en drikkevaksine som skal taes 14 dager før avreise og 7 dager før avreise.
Havrix = vaksine mot hepatitt b. Det er en leverbetennelse som smitter på samme måte som hiv, men er mer smittsom. De aller fleste blir helt friske, noen få kronisk syke.
Plaquenil =  mot malaria. Et sykdomsdempende legemiddel. Det er egentlig et anti-malariamiddel, men har vært brukt i behandling av revmatiske sykdommer i mange år. Medikamentet kan dempe sykdomsaktiviteten ved bindevevssykdommer og leddsykdommer, og har spesielt god virkning på pågående leddbetennelser og hudutslett. Det blir kjempespennende å se hvordan håndleddene til David reagerer på dette (har periodevis problemer med superelastiske leddbånd). Denne kuren er tabletter. Vi skal ta en tablett to ganger i uka minimum en uke før avreise, og til og med 6 eller 8 uker etter hjemkomst.

Nå sitter jeg bare med reseptene, gruer meg litt til regninga på apoteket...

tirsdag 31. august 2010

Vaksine!

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/662146/
Nrk har laget et innlegg om prøverørsbehandling. Verd en kikk :)

Ved siste oppdatering begynte jeg å tenke på hva vi må gjøre? Får vi beskjed fra AF? Papirer? Vaksiner? hmm? Dårlig tid plutselig?
Så jeg kontaktet Ine, som var på hentereise tidligere i år.
Hun kunne fortelle at det er ingen papirer som skal fylles ut før tildelingen, men da er det nok litt av hvert;)
Men vaksiner, det må vi ordne med. Og det kanskje litt fort, for noen skal jo taes i flere omganger. Så da ringte jeg legen i går, og i morgen skal jeg dit og finne ut hva vi skal bestille.
I følge folkehelseinstituttet er det disse vaksinasjonene vi må ta:
-Hepatitt A
-Poliomyelitt
-Difteri og tetanus
-Tyfoidfeber
-Medikamentell malariaprofylaske
-Japansk encefalitt

Så da blir det spennende å se hva doktor proktor sier i morgen. Regner med en gigaregning..
Mamma (og pappa tror jeg) har veldig lyst til å være med oss på hentereisen. Og det syns vi er superflott. Deilig å ha noen fler å dele opplevelsen med, også i ettertid. De blir kanskje et par uker(?) på starten, og drar hjem noe før oss. Jeg tror hentereisen vanligvis varer i 4-6 uker. Derfor må vi også ta utvidede vaksinasjoner. Vanlige vaksinasjoner er inntil 4 uker. Så mamma og pappa: frem med sparepengene, dere må nok vaksineres dere også!

Det er mange meninger rundt det å ha med kommenede besteforeldre på hentereise. Mange mener det blir ekstra mas/belastning, noen mener det kan ødelegge for tilknyttningen, og andre mener at det er for privat.
Vi er kjempeglad for at vi skal på ha med mamma og pappa på reisen. Vi har reist masse sammen før, og hatt det veldig avslappet og fint. De er veldig klar over at de må stå i bakgrunnen, og leke litt hjelpemannskap (tjenere). Kjekt å ha noen å spise middag sammen med, noen som kan kjøpe inn ting man plutselig trenger. Noen som kan ordne med transport (om nødvendig.) Dessuten får vi jo ikke ansvar for barnet før det bare er noen dager igjen. Og da er det greit å ha noen å dele tiden med. Men jeg tror det viktigste for meg er at vi er fler om opplevelsen. Fler som kan huske, fler som veit hvordan det er der nede, og til å dele historier med.
Vi er SÅ klare for hentereise nå altså!
....Skal bare vaksinere oss, og ordne barnerommet ;)

fredag 27. august 2010

WOW!!

Nok en tildeling???

Sri Lanka pr. 27.08.2010
  4 familier er så langt i år kommet hjem med sine barn.
  2 familier er nå på Sri Lanka for å gjennomføre adopsjonsprosessen
11 familier har dokumenter på Sri Lanka.
4 familier venter på godkjenning i det norske systemet.

Det er jo helt vannvittig! Tenk at det har kommet nok en tildeling nå før høsten! Vi veit ikke noe om hvem, hva hvor eller når. Unntatt at det i løpet av august har kommet nok en tildeling!
Det vil faktisk si at vi er på delt 3./4. plass. Og teoretisk tenkt kan få en telefon når som helst. Men vi er jo to gankse så gjennomsnittlige personer med gjennomsnittlige jobber, gjennomsnittlig hus, to gjennomsnittlige katter og to gjennomsnittlige biler, så jeg regner ikke med at vi kommer til å bli valgt ut før noen i køen. Men om tildelingene skal fortsette i dette tempoet, er det jammen en liten mulighet for at vi drar på hentereise i løpet av vinteren :)
oj, nå falt det meg inn - alt vi må gjøre, som ikke er klart!!!
1. Oppussing av barnerom! Det MÅ tømmes og ryddes, så full oppussing!! HJELP!!
2. Shopping! Vi har hverken seng eller vogn, har ikke engang tørt å kikke!
3. Mei Taien (bæredings) som jeg og svigermor har begynt å sy isammen -den må gjøres ferdig!
4. Ojojo, det er helt sikkert en nr fire og fem også!..

torsdag 29. juli 2010

TildelingER!

Jammen har det vært en travel juli!! Tenke seg til da, to tildelinger!! Det vil si at vi nå ligger på 4/5 (!) plass! Og vi veit jo at ved forrige tildeling, var det tredjeplassen som fikk en telefon. Og jeg veit at den som lå på førsteplass før denne oppdateringen er de som skal på reise i uke 31. Så det vil si at det må ha vært nr 2 eller 3 som er på SL nå! Det vil si at ting kan jo egentlig skje når som helst, iallefall etter neste tildeling, og iallafall etter årsskiftet. Ojoj, dette blir utrolig spennende!
Tenk om vi trenger barnevakt for å gå i bryllup neste sommer da dere;)
Nåja, jeg er ikke helt naiv da, bare lever i lykke/overraskelsesrus akkurat nå! Veit det fort kan gå et år til og kanskje mer ;)

Sri Lanka pr. 29.07.10
3 familier er så langt i år kommet hjem med sine barn.
1 famile er nå på Sri Lanka for å gjennomføre adopsjonsprosessen.
1 familie reiser i uke 31 for å gjennomføre adopsjonsprosessen
12 familier har dokumenter på Sri Lanka.
3 familie venter på godkjenning i det norske systemet.

fredag 9. juli 2010

Ferie!

Nå som det er ferie, er det jammen nok en tid der vi som ikke har barn, virkelig merker at de mangler i huset.. Det å planlegge turer, det å finne på aktiviteter. Det å MÅTTE ta hensyn til noen. Og det er nok like mye den tiden de som har barn merker virkelig at de har barn. Barna MÅ taes hensyn til, man kunne kanskje tenke seg å sove lengre enn til seks eller syv (men ikke barna..). Vi bestemte oss seint her om lørdagen for en liten bytur. En halv time senere satt vi i en bil, med en øl i handa på vei til utelivet. Klokka var over elleve, og det er en ting man ikke kan gjøre med barn i huset (iallefall ikke begge to..). Deilig spotanitet. Og mange sier: dere må nyte det så lenge det varer. Men jeg følte meg litt som en ungdom, og jeg tror ikke man helt klarer å nyte den frihetsfølelsen slikt gir, uten å ha vært "bundet" av barn. Men nå har vi hatt noen dager med lånte barn i huset, og planleggingen skal liksom ikke bare stemme innad i husstandet, og da blir det fort litt ekstra planlegging! Dettte har kanskje gjort at jeg ønsker meg barn enda mer.. En annen tanke som opptar meg i disse tider er: nok en gang arv eller miljø.. Vil barnet lære å leve i vårt tempo? Et barn vil jo alltid være et barn, biologisk eller ei! Tempo kan man ikke gjøre mye med i slik forstand. Men jeg tenker: vil vårt barn, uten våre gener, klare å tilpasse seg vår måte å leve på? Klarer de virkelig å matche barn/foreldre så bra? Eller vil barnet og vi forme oss etter hverandre så bra, at det funker uansett hvilket barn det blir? De sier jo at de matcher barn fra Sri Lanka. Og det så vi jo klare signaler på sist, da var det jo de som var nr tre i køen som fikk et lite nurk. Så da må jo min strategi være å tro at de matcher så bra det lar seg gjøre, også vil det barnet som blir vårt være ment for oss!? Det er kanskje en følelse som henger litt langt utenfor akkurat nå, men i følge andre adoptanter, er det nettopp denne følelsen de får da de får den første telefonen, og ser det første bildet! PERFEKT FOR VÅR FAMILIE!
Tiden går fort, men venteiden går sakte! Er det egentlig mulig?

torsdag 1. juli 2010

Kjedelige oppdateringer...

Sri Lanka pr. 30.06.10
3 familier er så langt i år kommet hjem med sine barn.
12 familier har dokumenter på Sri Lanka.
2 familier jobber med dokumenter.
1 familie venter på godkjenning i det norske systemet.

Vi ser at det ikke har skjedd stort her siden sist.. Men om man skal dra frem en positiv ting, så har Danmark fått nok en tildeling, og det betyr jo ofte at det kommer en til Norge kort tid etterpå. Så kanskje noen får en hyggelig telefon i juli?

søndag 6. juni 2010

Ny stemmegreie:)

Jeg har lagt inn litt tippekonkuranse på siden her. Tenkte dere skulle være med å tippe på utviklingen av tildelingene:) Dere kan tippe helt frem til 30. juni, men bare en gang. Jeg tror også det er slik at man kan endre stemmen sin underveis, om man skulle endre mening;)
Om du velger den øverste, mener du at oppdateringene vil se akkurat like ut som denne måneden, på nr to tror du at familien på Sri Lanka har kommet hjem innen oppdateringen, og at en ny familie er på vei. På nr tre tror du at familien på Sri Lanka har kommet hjem, og på den nederste tror du at familien har kommet hjem, ny familie har dratt og enda en familie venter på å dra innen to uker! Lykke til;)

onsdag 2. juni 2010

Da er oppdateringne offentliggjort!

Sri Lanka pr. 02.06.2010
2 familier er så langt i år kommet hjem med sine barn.
1 famile er nå på Sri Lanka for å gjennomføre adopsjonsprosessen.
12 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familie jobber med dokumenter.
1 familie venter på godkjenning i det norske systemet.

Og som vi kan se er det ingen andre overraskelser enn den vi visste om..
Det vil si at så langt i år, er vi like langt som i fjor.. Da så nemlig oppdateringene slik ut:

Sri Lanka pr. 02.06.2009
Det kom 5 barn hjem i 2008.
3 barn er kommet hjem til sine nye familier hittil i år.
8 familier har dokumenter på Sri Lanka.
2 familier jobber med dokumenter i Norge.
8 familier venter på godkjenning i det norske systemet.

Og da var vi faktisk lenger enn nå, for det tredje paret for året var alt kommet hjem..
Så vi må vel bare innse at det ser veldig så likt ut som i fjor. Og om vi skal regne med samme mønster, så så juli lista slik ut:

3 barn er kommet hjem til sine nye familier hittil i år.
1 familie er nå på Sri Lanka for å gjennomføre sin adopsjon.
8 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familier jobber med dokumenter i Norge.
11 familier venter på godkjenning i det norske systemet.

Det vil jo si en tildeling til i løpet av få uker..
Høsten derimot var VELDIG laber.. Mange måneders tørke, og kun en tildeling..

Sri Lanka pr. 01.10.2009
4 barn er kommet hjem til sine familier hittil i år.
1 familie reiser i uke 41 for å gjennomføre sin adopsjon.
8 familier har dokumenter på Sri Lanka.
4 familier jobber med dokumenter i Norge.
8 familier venter på godkjenning i det norske systemet.

Så om vi bare gjør det litt bedre enn i fjor, om høsten bringer noen fler barn til Norge fra Sri Lanka. Ja da er det jagge ikke lenge til vi blir foreldre:)
Og så langt har adopsjonsforum hatt mange fler saker i år, enn til samme tid i fjor (kan vi øyne en positiv kurve?). 76 i år, mot 51 i fjor!

Vi griper hvert halmstråd vi finner!

mandag 31. mai 2010

Ryktene går..

Ryktene om en tildeling i mai har ikke vært helt i det åpne enda. Men i dag hørte/leste jeg at det er en familie på hentereise nettopp nå. Og denne familien lå ikke som nr 1 på "ventelista" heller ikke som nr 2, men det var familien som lå som nr 3 i køen som fikk tildeling denne gangen. Jeg kjenner ikke til familien, vet ingenting om dem. Men muligheten er stor for at de har noe ikke andre har.. Og da starter spekulasjonene.. Kanskje de bor på en gård, og biomor ønsker at barnet kan vokse opp blant skog og kuer? Kansje de har et spesiellt livssyn som biomor verdsetter? Kanskje er en i familien selv fra Sri Lanka eller deromkring? Kanskje, kanskje, kanskje... Det er ikke ggodt å vite, men det gjør jo sitt for at ventetiden blir mer spennende! I prinsippet kan jo hvem som helst (med papirene på Sri Lanka) få en telefon når som helst! Men det hører jo med til sjeldenhetene at ikke rekken blir fulgt, så vi skal vel ikke håpe for mye på at vi blir snikere, kan jo vel så godt være at noen "sniker" forbi oss da den tiden kommer. Men på mange måter er det andre positive ting ved dette. Da vi endelig får telefonen, -vi har et lite nurk til dere- ja da VET vi at akkurat det nurket er tilltenkt oss! Om vi følger køen, hopper forbi eller blir hoppet forbi! Jeg tror de gjør hva de kan for at vi skal få akkurat det lille mennesket som passer inn i vår lille familie.
Så håper vi på oppdateringer i morgen. Der vil det stå: en familie er på hentereise på Sri Lanka nå. Men tenk om det er fler overraskelser? Som f.eks. en familie drar på hentereise i begynnelsen av juni! Ojoj, det hadde vært overraskelse det!
Ser man det, en hentereise er ikke over enda, og alt nå begynner jeg å vente på neste tildeling! Her vil jeg jammen ha fart på sakene:)

søndag 30. mai 2010

Ventetiden..

Det er denne evigvarende ventetiden som er litt tung om dagen. Vi merker jo ingenting på at ting går fremover. De som venter biologiske barn får vondt i korsryggen, orker ikke lukten av div., tisser ofte, sover dårlig, magen vokser, ja rett og slett så merker de godt at noe nærmer seg. Her sitter vi og venter på oppdagteringer måned etter måned. Noen ganger skuffende overraskelser, og noen ganger positive overraskelser.. Denne måneden er jeg ganske så sikker på en positiv en ;)

Inne på adopsjonsforum sine nettsider kom jeg over en folder som handler om ja, nettopp ventetiden! Tenkte jeg skulle dele litt innholdet fra folderen. Jeg fant den på ekstranett, der er det egentlig helt privat, men jeg fikk tillatelse av Bente å dele nettopp denne folderen ;) Jeg syns det var mye nyttig lesning, og jeg tror jeg visste det meste fra før, men det er jo mange rundt oss som ikke vet like mye. Jeg blir stadig overrasket (ikke på noen måte på noe negativ måte) over spørsmål jeg får fra folk rundt oss. Som jeg tenker: åh, har jeg ikke sagt noe om det? Vet dere ikke det? Er ikke det helt klart/en selvfølge? Men dette er mer en tankevekker til meg, enn  det er sårende eller skuffende. Jeg må jo bare fatte et vi er spesielt interresert i dette temaet, adopsjon, og at andre rundt oss er tilskuere. Så her kommer en laaaaang lesning til dere alle en søndag formiddag, enjoy:


 Ventetiden fortoner seg forskjellig for den enkelte adopsjonssøker. Gjennomgående ser vi at søkere ønsker mest mulig informasjon om hva som skjer i prosessen utenlands. Adopsjonsforum ønsker med dette heftet å informere om hva som skjer når søknadspapirene sendes til utlandet. Videre sier vi noe om hva du som søker kan oppleve underveis i prosessen, og gir noen råd om mulige måter å håndtere ventetiden på.

Adopsjonsforum ønsker gjennom dette heftet å gi dere noen tanker om hvordan ventetiden kan være, og hva dere kan gjøre i ventetiden for å forberede dere til den store reisen hvor dere får barnet.

Dere har nå lagt en periode med aktivitet bak dere, og har fullført klargjøringen av de adopsjonsdokumenter som kreves av opprinnelseslandet. Dokumentene er oversendt landet dere skal adoptere barn fra. Fra nå av har dere og Adopsjonsforum liten eller ingen innflytelse over saksgangen og tiden det tar fram til forespørsel.

Vi skal i dette heftet gå gjennom hva som skjer i opprinnelseslandet i denne fasen, hva ventetiden kan gjøre med dere og ikke minst hva dere kan gjøre med den.

-          For noen er ventetiden glad forventning til barnet som kommer.
-          For noen er ventetiden fullt levelig, men med dager eller øyeblikk som er svært tunge.
-          For noen føles ventetiden svært tung, så tung at man ikke ser hverdagens gleder.
-          For noen gir ventetiden sterke humørsvingninger, noen opplever sykemeldinger eller perioder med tiltaksløshet.

Uansett hvordan dere reagerer kan det være en hjelp å ha tanker om hva man vil gjøre i denne tiden. Kunnskap om hva som skjer med dokumentene kan også avhjelpe følelsen av maktesløshet og manglende kontroll.

Hva skjer med dokumentene i utlandet?
Dokumentene sendes som regel med kurerpost til det aktuelle landet. Dette går raskt, og gjør at det er liten risiko for at dokumenter kommer bort.

I de landene Adopsjonsforum samarbeider med har vi en representant eller kontaktperson som ivaretar Adopsjonsforums søkere og organisasjonens interesse. Som oftest sendes adopsjonssøknad og dokumenter via Adopsjonsforums representant, til adopsjonsmyndighetene. I enkelte land leverer vår kontakt søknad og dokumenter direkte til et privat barnehjem, et offentlig organ, et sentralt eller lokalt barnevernskontor eller til en barnedomstol.

Når adopsjonsdokumentene er mottatt av rett instans i adopsjonslandet, er det landets lovgivning og system som gjelder, i tillegg til konvensjoner og avtaler. Norge og flere av våre samarbeidsland har ratifisert Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon. 

Haag-konvensjonens subsidiaritetsprinsipp skal følges av alle opprinnelsesland som har ratifisert denne konvensjonen.

Prinsippet går ut på at barn som trenger en familie, først blir forsøkt plassert i sitt eget land. Landets myndigheter skal arbeide for at barnet kan vokse opp hos biologisk familie. Er ikke det mulig, arbeides det for at barnet skal adopteres innenlands. Dersom dette ikke er mulig, frigis barnet for utenlandsk adopsjon fordi det er bedre for et barn å vokse opp i et hjem enn på en institusjon. Utenlandske adoptivsøkere kommer derfor bakerst i køen.

I flere av Adopsjonsforums samarbeidsland har det vært en økende interesse for nasjonal adopsjon. Dette skyldes bl.a. at myndighetene aktivt har stimulert det nasjonale adopsjonsarbeidet, samt at det har skjedd en positiv holdningsendring i samfunnet. Forbedring av levestandard og økonomi har også vært faktorer som har økt mulighetene for familier i våre samarbeidsland til å adoptere barn.

Saksbehandling i opprinnelseslandet
Saksbehandling av adopsjonssøknader varierer fra land til land. For noen land oversettes
dokumentene i Norge. I en del land oversettes dokumentene først når de kommer til landet, for deretter å bli legalisert. Det vil si gitt en bekreftelse på at dokumentene er ekte og gyldige.

I de fleste av landene registreres kun mottak av søknadene, mens behandling og vedtak skjer på et senere tidspunkt. Søkere kan derfor måtte vente en stund før man vet om en er godkjent for adopsjon i landet. I andre land behandles søknaden om adopsjon raskt, og det blir fattet et vedtak om godkjenning eller avslag. Forespørsel om barn kommer senere.

Mer detaljert og oppdatert informasjon for hvert enkelt land kan dere lese på våre hjemmesider www.adopsjonsforum.no.

Representantens rolle
Representantene eller kontaktpersonene i samarbeidslandene holder regelmessig kontakt med myndighetene og de institusjoner vi får barn fra. Verken de eller vi kan legge press på myndighetene eller institusjonene. Uansett hvor lenge en sak har ventet på avklaring, kan våre kontakter aldri ”slå i bordet” og kreve at en familie får forespørsel om barn. Vi har ingen myndighet til å gjøre det, og må innordne oss etter landets saksbehandlingspraksis og regelverk. Våre representanter og kontakter har likevel anledning til å minne de organer og personer som arbeider med sakene våre om
våre søkere og deres dokumenter, noe de også gjør.

Frigivelse av barn for adopsjon i utlandet
Barn frigis for adopsjon av ulike grunner. Prosessen før frigivelsen er avhengig av det enkelte lands lov- og regelverk. Barn kan være foreldreløse eller forlatte. De er funnet og overlatt til myndighetene, noen med ukjent opphav. Foreldre kan ha sagt fra seg foreldremyndigheten, eller myndighetene overtar omsorgen for barnet, fordi barnet har vært utsatt for omsorgssvikt eller mishandling.

Adopsjon er et av tiltakene for å hjelpe barn som trenger en familie. Det er barnets beste som er det overordnede målet for all adopsjonsformidling.  Alderen på barna i adopsjonsprogrammet varierer sterkt, fra noen dager gamle og opp til 18 år.
Barnevernet eller andre myndigheter velger foreldre til barnet ut fra en vurdering av barnets behov og hvem som kan gi barnet den beste omsorg.

Av geografiske, strukturelle eller byråkratiske årsaker vil det være barn som ikke fanges opp av et lands adopsjonsprogram. Noen av disse får hjelp av familie eller av landets barnevernsmyndigheter. Andre må klare seg selv uten støtte av lokale myndigheter eller biologisk familie. Adopsjonsforum driver hjelpearbeid i våre samarbeidsland for å kunne hjelpe barn og/eller foreldre som ikke omfattes av landets adopsjonsprogram.

I våre samarbeidsland er det som regel flere utenlandske adopsjonssøkere enn det er barn som frigis for internasjonal adopsjon. Antallet adopsjonssøkere har økt sterkt de siste årene i hele den vestlige verden. Dette fører til økt ”konkurranse” om små friske barn. Men målet er at alle barn skal vokse opp i en familie, uansett alder og helsetilstand.

Venting på forespørsel
En adopsjonssak fortoner seg dessverre ofte som en rekke køer man må stille seg i. Kun i kortere faser av prosessen er det slik at ”noe skjer”, noe som krever søkernes aktive medvirkning. Eller at andre gjør noe som er av en slik karakter at søkerne føler at noe vesentlig har skjedd.

I tiden etter at dokumentene er sendt til det konkrete landet, har søkerne en kortere eller lengre periode følelsen av at ”ingenting skjer”. Kanskje er det slik at denne vekslingen mellom hektisk aktivitet og passiv venting gjør denne delen av ventetiden ekstra tung for mange søkere.

Hvor lang tid det vil gå før en forespørsel kommer, er det umulig å si noe om her.   


Variasjonen er for stor, ikke bare fra land til land og fra sak til sak, men også over tid. Det som var et ”raskt” land ett år, kan være et ”sent” land neste år. En kortvarig eller langvarig stans i adopsjoner i et land kan plutselig komme, og føre til uventede forsinkelser. Ventetiden påvirkes selvsagt også av hvor mange dokumenter Adopsjonsforum har sendt til vedkommende land, og i enda høyere grad av hvor stor pågang landet totalt sett har fra utenlandske familier som ønsker å adoptere.

Hva kan man gjøre i ventetiden?
For noen søkere kan det være godt å fylle deler av ventetiden med aktiviteter som har med adopsjonen å gjøre.

Adopsjonsforberedende kurs
Adopsjonsforums lokalavdelinger har siden tidlig på 1990-tallet arrangert adopsjons-forberedende kurs. Nå har norske myndigheter påtatt seg hovedansvaret for disse kursene. Det er igangsatt kurs i regi av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, men kursene har fra starten av hatt for liten kapasitet til å dekke behovet. Noen av Adopsjonsforums lokalavdelinger vil derfor fortsette med kurstilbud fram til kapasiteten på de offentlige kursene er stor nok. Informasjon om disse kursene får dere på våre hjemmesider.

Kurset tar for seg en rekke aktuelle og viktige temaer, som barnets bakgrunn, tilknytning, møte med nye omsorgspersoner og overgang til en ny tilværelse. Problemstillinger som oppstår i forbindelse med tapsopplevelse og sorg blir også belyst. Videre den første tiden etter hjemkomst med barnet, helse og ernæring.

Mange kursdeltakere har erfart at kurset i tillegg til å gi økt kunnskap om adopsjon og den adoptertes og familiens behov og spesielle situasjon, også gir næring til nye bekjentskap. Det er ikke uvanlig at kursdeltakere fortsetter å treffes etter kursets slutt.

Vi anbefaler kurset på det varmeste. Kurset vil kunne sette den enkelte i bedre stand til å bli forelder gjennom adopsjon.

Lokalavdelinger
Lokalavdelingene gir et varierende tilbud til sine medlemmer.  De arrangerer medlems-møter, weekendtreff, temamøter med foredrags-holdere eller lignende. På disse møtene vil man treffe andre søkere i forskjellige faser av prosessen og medlemmer som har adoptert. Alle medlemmer i Adopsjonsforum er tilknyttet en lokalavdeling. Informasjon om lokalavdelingene finnes på hjemmesiden.

Landsklubber / interesseforeninger
Mange av landene vi har formidlet og formidler adopsjoner fra, er representert ved
landsklubber eller interesseforeninger, stiftet av adoptivforeldre. De fleste klubbene har, i tillegg til forskjellige aktiviteter, et årlig landsdekkende weekendarrangement.  Det er den adopterte og familien som står i sentrum for disse treffene.  Informasjon om landsklubbene finnes i medlemsbladet og på hjemmesiden vår.

Kontakt med barn
Kontakt med barn. For alle foreldre, men særlig for dem som får tildelt spedbarn, og selv reiser for å hente dem, er det viktig med kunnskaper og praktiske erfaringer med barnestell. At enkelte adoptivbarn er i forholdsvis dårlig fysisk forfatning når adoptivforeldrene overtar omsorgen, gjør det enda viktigere at man er fortrolig med barns fysiske og psykiske behov, samt behov for rutiner og stell.

Noen opplever det som vanskelig å være sammen med barnefamilier og barn i ventetiden. For en del blir møtet med andres barn et bilde på hva en selv ikke har. Noen erfarer at det er godt å stige over denne terskelen. Kontakt med familie og venners barn gjennom lek, barnevakt, weekendopphold kan gi en god erfaring.

Noen søkere bruker ventetiden til å være støttekontakter, weekendhjem eller avlastere for barn med spesielle behov. Dette kan gi ventetiden et meningsfullt innhold og gode erfaringer. Den kommunale tjenesten som dere da arbeider for kan gi råd om hvordan slikt arbeid kan fortsette eller avvikles når dere selv får barn.

Kunnskap om barn og barns behov kan være en god hjelp til å forstå deres eget barns reaksjoner i den første tiden etter at dere har fått barnet. Litteraturlesing og kurs ved siden av samtaler med andre søkere eller foreldre, kan trygge dere i møtet med deres barn.

Nettverksbygging, informasjon, og HU
Adopsjonsforums kontaktfamiliearkiv: Dere gis her muligheten til å bli kjent med familier som har adoptert fra samme land og sted. Ta kontakt med deres adopsjonskonsulent hvis dere ønsker å få kontakt med en familie som har barn fra det landet dere skal adoptere fra.

Gjennom lokalavdelingen eller adopsjons-forberedende kurs kan dere komme i kontakt med andre søkere. Noen lokalavdelinger arrangerer nettverksgrupper for nye søkere.

www.adopsjonsforum.no gir oppdatert informasjon om samarbeidslandene og andre aktuelle saker om adopsjon.

Adopsjonsforum driver hjelpearbeid i våre samarbeidsland. Mange søkere finner det meningsfullt å aktivisere seg i prosjekter både
under ventetiden og etter at man har fått barn. Hjemmesiden har egne sider med informasjon om de ulike prosjektene. Kontakt sekretær for Hjelpearbeidsutvalget hvis dere ønsker ytterligere informasjon.

Kunnskap om landet
Språkkurs, litteratur, internett m.m. kan gi en spennende kunnskap om landet til det kommende barnet.

Mange har gode intensjoner om å lære barnets språk. Spesielt søkere for større barn erfarer viktigheten av å kunne forstå og formidle til sitt barn i en overgang hvor mye oppleves kaotisk og uoversiktlig for barnet. Vi anbefaler derfor søkere som vil lære barnets språk om å begynne med det tidligst mulig.

Aktiviteter – uten barn
Fylle tiden med aktiviteter man ikke får gjort den første tiden man er hjemme med barnet.

For mange kan oppussing, reiser, uteliv eller studier være en god måte å få tiden til å gå. Å flytte fokuset fra selve ventingen til positive og meningsfylte aktiviteter mens dere venter på forespørselen om barnet, kan gjøre denne perioden enklere å komme gjennom.

Forespørsel
Endelig en dag kommer forespørselen om et barn. Som oftest vil barnet være aldersmessig innenfor det spenn søkerne har forberedt seg på, og Bufetat har godkjent søkerne for.

Dersom barnet ikke fyller søkernes forventninger har man mulighet til å si nei. Ingen blir tvunget til å adoptere et barn man stiller seg tvilende til om man ønsker. Adopsjonsforum skal også kunne hjelpe søkere til å si nei til adopsjon der det er riktig for søkerne. Barnets beste er utgangspunktet for adopsjon, og vi ser det som helt avgjørende at barnet er ønsket inn i familien.

Adopsjonsforums representanter får av og til henvendelse fra opprinnelseslandet om å finne familier til barn med spesielle behov. Det kan være noe eldre barn, barn med helseanmerkninger eller søsken. Søkere som er interessert i å adoptere barn med spesielle behov må søke om særskilt samtykke gjennom Sekretariatet for Faglig utvalg, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Saken behandles i Faglig utvalg som vurderer barnets/barnas behov opp mot søkerparets sosialrapport og presentasjon av seg selv, innbefattet hva søkeren mener de kan gi barnet / barna.

Ønsker dere mer informasjon har hjemmesiden en side med overskriften ”Barn søker foreldre.”
 
Fra tildeling til reisen
Når man har sagt ja til et barn kan det ta fra en til flere måneder før man reiser til opprinnelseslandet og får barnet. I de landene det går raskest, kan man få reisebeskjed i løpet av et par tre uker, og det kan man lett leve med. Det vanlige er at man får 3 til 9 uker før reise.

En del av våre familier må regne med at det kan gå atskillige måneder før de kan sette kursen mot flyplassen. Føles ventetiden vanskelig før forespørsel, så kjennes denne ventetiden enda vanskeligere for noen.

Denne lange ventetiden har flere årsaker:
Noen ganger skjer tildelingen på et tidspunkt hvor den endelige frigivelsen for adopsjon ikke foreligger, og man må vente på at alle dokumentene til barnet er klarert. Mer vanlig er det at selve adopsjonsformalitetene tar tid. I de fleste tilfelle skjer adopsjonen i opprinnelseslandet, og ofte er det en særdomstol som tar avgjørelsen.

Der adopsjonen gjennomføres i Norge må visse rettsprosedyrer i opprinnelseslandene være gjennomført før barnet får reise.

Reisebeskjeden kan komme plutselig og det følger en hektisk periode med billettbestillinger, pakking, endelige avtaler om permisjon fra arbeid m.m. Vi erfarer at de fleste søkere kan gjøre seg klare til å reise veldig raskt, ofte raskere enn de selv trodde på forhånd. Det er derfor viktig at ventetiden også brukes til å sjekke at både pass og kredittkort er gyldige og har lang gyldighet.

Det kan en sjelden gang hende at reisebeskjeden blir trukket tilbake like før man skal reise. Det kan være forsinkelser med utstedelser av et dokument, eller sykdom kan oppstå hos personer hvis underskrift er helt avgjørende for prosessen.

Når det nærmer seg avreise, vil dere få tilsendt et skriv med informasjon om selve reisen og oppholdet i giverlandet, samt en del praktiske råd.
 

Avslutning
På et senere tidspunkt vil vi sende ut følgende skriv til dere som venter og som får barn:

-          Adopsjonsreisen
-          Adoptivbarn i barnehagen
-          Adopterte barn og språk
-          Adopterte barn i skolen 

Da gjenstår det å ønske dere "god ventetid". Det kan være en spennende tid, men også en vanskelig tid. Dere har mange muligheter til å gjøre mye spennende i denne perioden; få kunnskap, drømme, oppleve andre ting enn å vente!

Vi håper dette heftet har gitt dere informasjon og tanker om den prosessen dere er i.



Oslo, februar 2007             

søndag 16. mai 2010

17.mai!

Ja, da er det blitt lille 17.mai! I morgen er det på med finstasen, frem med flagg, og tid for å strømme ut i gatene. 17.mai er jo feiring av nasjonaldagen vår. Vi tenker jo grunnloven, Eidsvoll og 50-og-noe-menn. Det er jo også Bjørnson som dukker opp i tankene da man tenker 17.mai. Det var jo nettopp han som gjorde dette til en feiring, og spesiellt en feiring tilpasset barna! Vi skal være ute hele dagen, spise is og pølser. Drikke brus, rope, synge, leke sammen. Familiene samles, naboer, venner og kjente treffes. Det er rett og slett en gledens dag! Ooo, lykke! Det er på nettopp slike dager man merker at man ikke har noen som skal pyntes opp, øve på sanger og hurrarop med, rekke tog og samlinger med, fortelle at dette er dagen da du kan spise så masse is du orker til, vise frem til kjente og ukjente med stolthet i blikket. Ja dette er en slik dag da det merkes at man ikke har barn. Ingen som skal rekke ditt eller datt, ingen som legger seg med magen full av sommerfugler hos oss i kveld. Men heldigvis har vi jo nieser og nevøer, vi har jobb og familie. Vi får jo ikke noe tilknyttning til stedet vårt, men vi kler på oss finstasen, tar på oss *vi-er-lykkelige-maskene* og går ut i verden og feirer landet vi bor i. Jeg skal gå i toget med skolen der jeg jobber på formiddagen, så drar vi og ser på de nest minste i familien som skal gå i tog, og vi blir med på feiring på dems skole. Og tilslutt samles vi med familie for en deilig middag på restaurant:) Fordelen med å ikke ha barn, er at jeg får masse tid til å ta bilder. Jeg liker veldig å ta bilder, men David pleier å syns at det blir litt masse, og at det går utover det sosiale til tider. Men så er det kanskje også for å slippe å forholde seg til en utilpass sosial setting? Tror uansett jeg skal huske å lade batterier, og at det blir MASSEVIS av bilder i morgen! Mange vil kanskje komme på haugevis av andre positive sider ved å ikke ha barn på slike dager, men jeg ser på alle de listene som noe jeg har lyst til. Jeg VIL slite med å få vekk ketchupflekker fra barnebunaden, jeg VIL forklare i en uke etterpå hvorfor man ikke kan spise like masse is hver dag, jeg VIL bli dratt hit og dit for å se på biller og flagg, jeg VIL jeg VIL jeg VIL! Og om ikke lenge skal jeg få lov, og jeg skal tilogmed få lov å bite i meg alt" det jeg har skrevet her om enda fler år. Men jeg tror nok at alle foreldre (som faller inn under "normale") kan med hånden på hjerte skrive under på at de ville heller forklare en ting hundre ganger, høre på et "evig" mas, vaske, stryke og sukke over klær, enn å aldri ha barn. Så hemmeligheten må være å glede seg over, og elske maset og jobben med det å ha barn:)
HURRA FOR 17.MAI!!!

fredag 7. mai 2010

Da er det bekreftet!

Et par som lå foran oss i køen har jammen en liten hjemmelaget krabat i magen! Og dermed har vi hoppet fremover i køen!!! Vi er nå nr.7 for de som velger å tenke positivt, eller nr. 8 for de som velger å heller glede seg om det skulle vise seg at vi er nr. 7! Uansett hvordan vi ser på det -ett skritt nærmere vidunderet :)

onsdag 5. mai 2010

Oppdateringer!

De nye tallene viser ikke så masse positiv fremgang.. Ingen fler tildelinger så langt i år. Men som dere kan se, er det kun 13 familier med dokumenter på Sri Lanka, til forskjell fra 14 forrige måned. Det er mest sannsynlig noen bak oss i køen, og det er vel dårlig gjort å håpe på noe anner. Men jeg kan ikke la vær, tenk om vi har rykket frem en plass? Sånn uten tildeling...
Det er litt rart, for vi tenkte jo at vi kunne følge med og vite sånn ca hvor i løypa vi lå. Ved at vi kunne følge oppdateringene, visste vi jo når vi rykka fremover. Men når det plutselig mangler en familie, ja da detter vi jo helt ut av tellinga!! Vi merker det nok når det nermer seg, også får vi telefon når vi får telefon. Er da en stund til enda:)

Sri Lanka pr. 03.05.2010
2 familier er så langt i år kommet hjem med sitt barn
13 familier har dokumenter på Sri Lanka.
3 familier venter på godkjenning i det norske systemet

onsdag 7. april 2010

Oppdateringer!

Endelig er påska over, og vi er godt i gang med april. I dag kom også Adopsjonsforum med oppdateringer! Hver måned oppdaterer Adopsjonsforum listen over søkerne fra de ulike landene. Vi sjekker selvsagt Sri Lankas oppdateringer, på leit etter tildelinger. Vi har ikke oversikt over hvem alle søkerne er, og kan da heller ikke få med oss noe særlig mye sladder før vi ser disse oppdateringene.

Sri Lanka pr. 07.04.2010
2 familier er så langt i år kommet hjem med sitt barn
14 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familie jobber med dokumenter i Norge.
3 familier venter på godkjenning i det norske systemet


Og om vi sammenligner med forrige måned..

Sri Lanka pr. 01.03.2010
2 familier er så langt i år kommet hjem med sitt barn
14 familier har dokumenter på Sri Lanka.
1 familie jobber med dokumenter i Norge.
2 familier venter på godkjenning i det norske systemet
 

.. Ser vi at det er lite med endringer.. Eneste endringen er at en familie har endret valg helt i starten av prosessen. Noe som forøvrig er ubetydelig for oss!
Så nå håper vi på store endringer i toppen på neste oppdatering!!

søndag 4. april 2010

Litt om adopsjon fra Sri Lanka!

Sri Lanka er en øystat i Asia, beliggende sydøst for det indiske subkontinent. Landet, som tidligere het Ceylon, har et areal på 64000 km2 (omtrent som Nordland og Troms til sammen), og på dette beskjedne arealet bor det nærmere 20 millioner mennesker. En årelang borgerkrig mellom de (stort sett hinduistiske) tamilene i nordøst og de (stort sett buddhistiske) singaleserne i resten av landet har bidratt til at Sri Lanka er et svært fattig land med betydelige sosiale problemer. Norge har spilt en viktig rolle i meglingen mellom de to gruppene.

Hentereisen
Søkerne må selv reise for å hente barnet. Normalt går det bare et par uker fra man aksepterer et tildelt barn til man kan reise. Oppholdstiden er vanligvis 5 til 6 uker. I motsetning til hva som er tilfelle i flere andre land i Asia, skjer adopsjonene i samarbeidslandet, ikke i Norge etter hjemkomst. Barna ankommer derfor Norge med norsk pass, utstedt ved ambassaden i Colombo (dersom minst en av adoptivforeldrene er norsk statsborger).

Oppfølgingsrapporter
Myndighetene på Sri Lanka krever at det sendes oppfølgingsrapporter til barnet er 10 år. Første rapport forfaller tre måneder etter at barnet er kommet til Norge. Deretter forfaller rapporten hvert halvår fram til barnet er tre år, og så en gang i året til barnet er 10 år. Søkerne må skriftlig forplikte seg til å sende rapportene.

Bakgrunn
Adopsjonsforum har formidlet barn fra Sri Lanka hvert eneste år siden 1975, men tallene har vært beskjedne. På det meste (i 1977 og 1986) formidlet vi 15 barn. Etter at landet i mange år hadde hatt en relativt dårlig kontroll med de internasjonale adopsjonene, noe som førte til hyppige rapporter om tvilsomme forhold, ratifiserte Sri Lanka i januar 1995 som det tredje land i verden Haag–konvensjonen om internasjonal adopsjon. Sri Lanka har siden den gang hatt relativt få, men svært ryddige adopsjoner.

Barna
De aller fleste barna fra Sri Lanka er frigitt for adopsjon etter at den biologiske moren (som oftest en ung, ugift kvinne) har fraskrevet seg foreldreretten. På tross av at moren først kan gjøre dette 3 måneder etter fødselen, er barna svært små på adopsjonstidspunktet, ofte under et halvt år. Noe som er spesielt for Sri Lanka er at adoptivforeldrene normalt vil treffe den biologiske moren i forbindelse med rettsaken. Det er flest gutter som blir adoptert til utlandet.

Helseopplysningene om barna har vært svært sparsomme i Sri Lanka, men har blitt noe bedre de siste årene. Det faktum at barna kun er noen få måneder gamle ved adopsjonstidspunktet, gjør imidlertid at sjansen for at medisinske forhold ikke er avdekket er større enn i land der barna er betydelig eldre. Rammer og regler Søkerne må være mellom 25 og 45 år gamle. Barnløse familier prioriteres, og det er ønskelig med sterilitetsattest. Man kan imidlertid ha både biologiske og adopterte barn fra før. Relativt åpent land når det gjelder søkernes helse, utdannelse osv.Søkere som godkjennes i Norge vil normalt bli godkjent også i Sri Lanka. De fleste barna kommer fra institusjoner i og rundt hovedstaden Colombo. Adopsjonsforum har i en årrekke samarbeidet med barnehjemene, The Haven, drevet av Frelsesarméen, og Good Shepherd Convent, drevet av katolske nonner.

De siste par årene har vi også fått barn fra andre institusjoner. Alle tildelinger skjer gjennom Department of Probation and Child Care Services (DPCCS), som er sentralorganet på adopsjonsområdet, mens selve adopsjonssakene gjennomføres i en lokal domstol.

søndag 21. mars 2010

Går det fremover?

Alle spør og lurer veldig på om vi har hørt noe mer angående adopsjonen. Og det er jo egentlig et litt vanskelig spørsmål. For nei, vi har ikke hørt noe. Men vi får jo månedlige oppdateringer fra Adopsjonsforum. Så det er jo ikke annet for oss å gjøre enn å vente, og vente og vente. Men for å se hvordan vi ligger an, kan vi følge med på disse oppdateringene. For vi veit (etter å ha fulgt med) at vi er nr 8/9 i køen nå. Åh, sier alle, da er det ikke lenge til! Ehh, sier jeg da. Det kommer bare ca 5 barn til Norge fra Sri Lanka i året. Og i år har det alt kommet to. Så om trenden fortsetter, vil vi stå som nr 6 ved årsskifte... Åja, sier folk da..
I det store adopsjonsbildet er Sri Lanka veldig lite. Landet i seg selv er ikke større enn Nordland og Troms, men har en befolknning på ca 20 millioner. Til sammenligning blei det gjennomført 180 utenlandsadopsjoner i 2009. Her kan dere se en detaljert statistikk. I fjord lå Kina på toppen med 62 adopsjoner, mens Colombia og Filipinene hang rett etter med 42 og 39 gjennomførte adopsjoner. Så om man står på 9.plass i ventekøen på et av disse landene, ja, da er det ikke lenge til man skal på reise, men sånn er det ikke for oss som venter på "lille" Sri Lanka. I 2007 kom det kun 2 barn til Norge fra Sri Lanka. Vi kan jo håpe på det beste, nemlig at det blir mange fler adopsjoner fra Sri Lanka, og at vi blir foreldre i løpet av 2011, men vi er fornøyd så lenge tallene ikke synker.
Det er slik i Sri Lanka, som i mange andre land, at de har begynt å se at det kommer en eldrebølge der også. Så de velger å ta vare på barna i landet, og gjør mye for innenlandsadopsjon. Bare 5% av alle barna som blir adoptert bort, blir adoptert til utenlandske familier. Det er til en hver tid ca 15 000 barn på barnehjem i Sri Lanka. Og en stor grunn til at mange av disse barna ikke blir adoptert bort, er at foreldrene forlater barna der, og sier at dem skal hente dem igjen. Så mange av barna blir boende på barnhjemmene i mange år, uten mulighet til å bli adoptert bort. Håper dette var opplarende, og om det er noe dere lurer på, ja, da er det bare å spørre :)

fredag 19. mars 2010

En oppsummering av prosessen så langt:

Torsdag 22.januar 2009 bestemte vi oss for å legge prøverørsbehandlingen på hylla og å søke om adopsjon. Det føltes som en utrolig lettelse. Det første skrittet var egentlig litt kaos. Vi måtte skaffe og  fylle ut diverse papirer. Giftemål sto på trappene :) Vi kontaktet bufetat og adopsjonsforeningene. Penger måtte spares, bryllup planlegges -ja rett og slett kaos. Men alikevel gjorde vi alt med stoor glede. Vi er såå fornøyd og glade over den beslutningen vi har tatt!! Mandag 26.januar leverte vi søknaden til kommunen. Torsdag 4. februar 2009 sendte David innmeldingspapirene til Adopsjonsforum. Foreningen var valgt. Vi fikk bekreftelse om medlemsskap 11.februar.
På formiddagen den 5.februar (dagen vi giftet oss) fikk vi telefon fra barnevernet om hjemmebesøk. Dagen startet med pynting og tur til Nordre Vestfold Tingrett, deretter middag med venner og familie på Havariet. Dagen blei avsluttet med boblebad for to slitne kropper.
Den 19. mars kom det to damer til oss for å starte den lange prossessen med å skrive sosialrapport. I mai/juni var vi to helger på adopsjonsforberedende kurs. Det var bufetat som spanderte overnattinger fra lørdag til søndag på Rica Havna hotell på Tjøme. Vi synes kurset gav oss masse. Både av bekreftelser på tanker og videreutvikling av tanker. Kurset anbefales for alle som vurderer adopsjon, ikke bare for dem som er i gang. Torsdag 25. juni 2009 fikk vi etter laaang ventetid endelig signert sosialrapporten, som blei sendt til bufetat fredag 26.juni. Den 30. september kom den etterlengtede godkjenningen i posten. Vi startet fort opp med papirinnsamlingen. Det var mange papirer som skulle være med på den lange turen til Sri Lanka. Vi måtte vente lenge på politiattest og legeerklæringen. Den 26. november blei papirene våre sendt til DPCCS på Sri Lanka. Vår søknad blei sendt sammen med et annet par sin søknad, og Norge hadde da (pr.26.11.09) ni søknader liggende hos DPCCS SL. Nå ligger vi på plass nr 8/9, og så langt i år har det kommet to små barn hjem til Norge.

onsdag 17. mars 2010

Alt inn med sølvskje?

Det er et gammelt utsagn som handler om å få alt inn med teskje, det har jo en helt annen betydning enn det å bli født med sølvskje i munnen. Jeg håper virkelig at vårt barn ikke trenger å få alt inn med t-skje, men at det å bli født med sølvskje i munnen ikke nødvedigvis trenger å bety så veldig mye.
For i dag har jeg nemlig kjøpt en sølv(t)skje til vidunderet. Og jammen meg blei det et sølvarmbånd og sparebøsse i tinn også:)

En egen adopsjonsblogg!

Etter litt tenking og masse inspirasjon fra andre bloggere, har jeg bestemt meg for å starte opp en ny blogg! Denne bloggen skal bare handle om adopsjon. Forberedelse, tanker, følelser, prossessen og selvfølgelig om hentereisen. I tillegg kommer det også til å bli litt skriverier om Sri Lanka, som er vårt giverland. Mitt håp er å få David med på å skrive litt i denne bloggen. Etter inspirasjon fra Ine og Mats. Det er så flott å lese om begges opplevelse av forberedelser og hentereisen.
Bloggen kommer til å være åpen for alle, slik at alle som skal adoptere, lurer på å adoptere, har adoptert, eller kjenner noen som skal adoptere, kan ha nytte av våre opplevelser. Jeg veit at jeg elsker å lese alle adopsjonsblogger, og spesiellt de som handler om Sri Lanka, og regner med at det er og vil bli fler som også elsker det!
Bildet er et vilkårlig bilde, hentet fra det store nettet. Tamilske kvinnene bruker påddu merker i pannen. De har svarte merker dersom de er ugifte og røde merker dersom de er gifte. Det er også flere betydninger av dette. Også barn bruker påddu, men her er fargen og fasongen mindre fast. Noen ganger setter man et sort merke i pannen på spedbarn for å beskytte dem mot å bli syke av omgivelsenes beundring; vakre barn er særlig utsatt for mye oppmerksomhet. Pannemerket skal bidra til å skape balanse i kropp og sinn.