mandag 31. mai 2010

Ryktene går..

Ryktene om en tildeling i mai har ikke vært helt i det åpne enda. Men i dag hørte/leste jeg at det er en familie på hentereise nettopp nå. Og denne familien lå ikke som nr 1 på "ventelista" heller ikke som nr 2, men det var familien som lå som nr 3 i køen som fikk tildeling denne gangen. Jeg kjenner ikke til familien, vet ingenting om dem. Men muligheten er stor for at de har noe ikke andre har.. Og da starter spekulasjonene.. Kanskje de bor på en gård, og biomor ønsker at barnet kan vokse opp blant skog og kuer? Kansje de har et spesiellt livssyn som biomor verdsetter? Kanskje er en i familien selv fra Sri Lanka eller deromkring? Kanskje, kanskje, kanskje... Det er ikke ggodt å vite, men det gjør jo sitt for at ventetiden blir mer spennende! I prinsippet kan jo hvem som helst (med papirene på Sri Lanka) få en telefon når som helst! Men det hører jo med til sjeldenhetene at ikke rekken blir fulgt, så vi skal vel ikke håpe for mye på at vi blir snikere, kan jo vel så godt være at noen "sniker" forbi oss da den tiden kommer. Men på mange måter er det andre positive ting ved dette. Da vi endelig får telefonen, -vi har et lite nurk til dere- ja da VET vi at akkurat det nurket er tilltenkt oss! Om vi følger køen, hopper forbi eller blir hoppet forbi! Jeg tror de gjør hva de kan for at vi skal få akkurat det lille mennesket som passer inn i vår lille familie.
Så håper vi på oppdateringer i morgen. Der vil det stå: en familie er på hentereise på Sri Lanka nå. Men tenk om det er fler overraskelser? Som f.eks. en familie drar på hentereise i begynnelsen av juni! Ojoj, det hadde vært overraskelse det!
Ser man det, en hentereise er ikke over enda, og alt nå begynner jeg å vente på neste tildeling! Her vil jeg jammen ha fart på sakene:)

søndag 30. mai 2010

Ventetiden..

Det er denne evigvarende ventetiden som er litt tung om dagen. Vi merker jo ingenting på at ting går fremover. De som venter biologiske barn får vondt i korsryggen, orker ikke lukten av div., tisser ofte, sover dårlig, magen vokser, ja rett og slett så merker de godt at noe nærmer seg. Her sitter vi og venter på oppdagteringer måned etter måned. Noen ganger skuffende overraskelser, og noen ganger positive overraskelser.. Denne måneden er jeg ganske så sikker på en positiv en ;)

Inne på adopsjonsforum sine nettsider kom jeg over en folder som handler om ja, nettopp ventetiden! Tenkte jeg skulle dele litt innholdet fra folderen. Jeg fant den på ekstranett, der er det egentlig helt privat, men jeg fikk tillatelse av Bente å dele nettopp denne folderen ;) Jeg syns det var mye nyttig lesning, og jeg tror jeg visste det meste fra før, men det er jo mange rundt oss som ikke vet like mye. Jeg blir stadig overrasket (ikke på noen måte på noe negativ måte) over spørsmål jeg får fra folk rundt oss. Som jeg tenker: åh, har jeg ikke sagt noe om det? Vet dere ikke det? Er ikke det helt klart/en selvfølge? Men dette er mer en tankevekker til meg, enn  det er sårende eller skuffende. Jeg må jo bare fatte et vi er spesielt interresert i dette temaet, adopsjon, og at andre rundt oss er tilskuere. Så her kommer en laaaaang lesning til dere alle en søndag formiddag, enjoy:


 Ventetiden fortoner seg forskjellig for den enkelte adopsjonssøker. Gjennomgående ser vi at søkere ønsker mest mulig informasjon om hva som skjer i prosessen utenlands. Adopsjonsforum ønsker med dette heftet å informere om hva som skjer når søknadspapirene sendes til utlandet. Videre sier vi noe om hva du som søker kan oppleve underveis i prosessen, og gir noen råd om mulige måter å håndtere ventetiden på.

Adopsjonsforum ønsker gjennom dette heftet å gi dere noen tanker om hvordan ventetiden kan være, og hva dere kan gjøre i ventetiden for å forberede dere til den store reisen hvor dere får barnet.

Dere har nå lagt en periode med aktivitet bak dere, og har fullført klargjøringen av de adopsjonsdokumenter som kreves av opprinnelseslandet. Dokumentene er oversendt landet dere skal adoptere barn fra. Fra nå av har dere og Adopsjonsforum liten eller ingen innflytelse over saksgangen og tiden det tar fram til forespørsel.

Vi skal i dette heftet gå gjennom hva som skjer i opprinnelseslandet i denne fasen, hva ventetiden kan gjøre med dere og ikke minst hva dere kan gjøre med den.

-          For noen er ventetiden glad forventning til barnet som kommer.
-          For noen er ventetiden fullt levelig, men med dager eller øyeblikk som er svært tunge.
-          For noen føles ventetiden svært tung, så tung at man ikke ser hverdagens gleder.
-          For noen gir ventetiden sterke humørsvingninger, noen opplever sykemeldinger eller perioder med tiltaksløshet.

Uansett hvordan dere reagerer kan det være en hjelp å ha tanker om hva man vil gjøre i denne tiden. Kunnskap om hva som skjer med dokumentene kan også avhjelpe følelsen av maktesløshet og manglende kontroll.

Hva skjer med dokumentene i utlandet?
Dokumentene sendes som regel med kurerpost til det aktuelle landet. Dette går raskt, og gjør at det er liten risiko for at dokumenter kommer bort.

I de landene Adopsjonsforum samarbeider med har vi en representant eller kontaktperson som ivaretar Adopsjonsforums søkere og organisasjonens interesse. Som oftest sendes adopsjonssøknad og dokumenter via Adopsjonsforums representant, til adopsjonsmyndighetene. I enkelte land leverer vår kontakt søknad og dokumenter direkte til et privat barnehjem, et offentlig organ, et sentralt eller lokalt barnevernskontor eller til en barnedomstol.

Når adopsjonsdokumentene er mottatt av rett instans i adopsjonslandet, er det landets lovgivning og system som gjelder, i tillegg til konvensjoner og avtaler. Norge og flere av våre samarbeidsland har ratifisert Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon. 

Haag-konvensjonens subsidiaritetsprinsipp skal følges av alle opprinnelsesland som har ratifisert denne konvensjonen.

Prinsippet går ut på at barn som trenger en familie, først blir forsøkt plassert i sitt eget land. Landets myndigheter skal arbeide for at barnet kan vokse opp hos biologisk familie. Er ikke det mulig, arbeides det for at barnet skal adopteres innenlands. Dersom dette ikke er mulig, frigis barnet for utenlandsk adopsjon fordi det er bedre for et barn å vokse opp i et hjem enn på en institusjon. Utenlandske adoptivsøkere kommer derfor bakerst i køen.

I flere av Adopsjonsforums samarbeidsland har det vært en økende interesse for nasjonal adopsjon. Dette skyldes bl.a. at myndighetene aktivt har stimulert det nasjonale adopsjonsarbeidet, samt at det har skjedd en positiv holdningsendring i samfunnet. Forbedring av levestandard og økonomi har også vært faktorer som har økt mulighetene for familier i våre samarbeidsland til å adoptere barn.

Saksbehandling i opprinnelseslandet
Saksbehandling av adopsjonssøknader varierer fra land til land. For noen land oversettes
dokumentene i Norge. I en del land oversettes dokumentene først når de kommer til landet, for deretter å bli legalisert. Det vil si gitt en bekreftelse på at dokumentene er ekte og gyldige.

I de fleste av landene registreres kun mottak av søknadene, mens behandling og vedtak skjer på et senere tidspunkt. Søkere kan derfor måtte vente en stund før man vet om en er godkjent for adopsjon i landet. I andre land behandles søknaden om adopsjon raskt, og det blir fattet et vedtak om godkjenning eller avslag. Forespørsel om barn kommer senere.

Mer detaljert og oppdatert informasjon for hvert enkelt land kan dere lese på våre hjemmesider www.adopsjonsforum.no.

Representantens rolle
Representantene eller kontaktpersonene i samarbeidslandene holder regelmessig kontakt med myndighetene og de institusjoner vi får barn fra. Verken de eller vi kan legge press på myndighetene eller institusjonene. Uansett hvor lenge en sak har ventet på avklaring, kan våre kontakter aldri ”slå i bordet” og kreve at en familie får forespørsel om barn. Vi har ingen myndighet til å gjøre det, og må innordne oss etter landets saksbehandlingspraksis og regelverk. Våre representanter og kontakter har likevel anledning til å minne de organer og personer som arbeider med sakene våre om
våre søkere og deres dokumenter, noe de også gjør.

Frigivelse av barn for adopsjon i utlandet
Barn frigis for adopsjon av ulike grunner. Prosessen før frigivelsen er avhengig av det enkelte lands lov- og regelverk. Barn kan være foreldreløse eller forlatte. De er funnet og overlatt til myndighetene, noen med ukjent opphav. Foreldre kan ha sagt fra seg foreldremyndigheten, eller myndighetene overtar omsorgen for barnet, fordi barnet har vært utsatt for omsorgssvikt eller mishandling.

Adopsjon er et av tiltakene for å hjelpe barn som trenger en familie. Det er barnets beste som er det overordnede målet for all adopsjonsformidling.  Alderen på barna i adopsjonsprogrammet varierer sterkt, fra noen dager gamle og opp til 18 år.
Barnevernet eller andre myndigheter velger foreldre til barnet ut fra en vurdering av barnets behov og hvem som kan gi barnet den beste omsorg.

Av geografiske, strukturelle eller byråkratiske årsaker vil det være barn som ikke fanges opp av et lands adopsjonsprogram. Noen av disse får hjelp av familie eller av landets barnevernsmyndigheter. Andre må klare seg selv uten støtte av lokale myndigheter eller biologisk familie. Adopsjonsforum driver hjelpearbeid i våre samarbeidsland for å kunne hjelpe barn og/eller foreldre som ikke omfattes av landets adopsjonsprogram.

I våre samarbeidsland er det som regel flere utenlandske adopsjonssøkere enn det er barn som frigis for internasjonal adopsjon. Antallet adopsjonssøkere har økt sterkt de siste årene i hele den vestlige verden. Dette fører til økt ”konkurranse” om små friske barn. Men målet er at alle barn skal vokse opp i en familie, uansett alder og helsetilstand.

Venting på forespørsel
En adopsjonssak fortoner seg dessverre ofte som en rekke køer man må stille seg i. Kun i kortere faser av prosessen er det slik at ”noe skjer”, noe som krever søkernes aktive medvirkning. Eller at andre gjør noe som er av en slik karakter at søkerne føler at noe vesentlig har skjedd.

I tiden etter at dokumentene er sendt til det konkrete landet, har søkerne en kortere eller lengre periode følelsen av at ”ingenting skjer”. Kanskje er det slik at denne vekslingen mellom hektisk aktivitet og passiv venting gjør denne delen av ventetiden ekstra tung for mange søkere.

Hvor lang tid det vil gå før en forespørsel kommer, er det umulig å si noe om her.   


Variasjonen er for stor, ikke bare fra land til land og fra sak til sak, men også over tid. Det som var et ”raskt” land ett år, kan være et ”sent” land neste år. En kortvarig eller langvarig stans i adopsjoner i et land kan plutselig komme, og føre til uventede forsinkelser. Ventetiden påvirkes selvsagt også av hvor mange dokumenter Adopsjonsforum har sendt til vedkommende land, og i enda høyere grad av hvor stor pågang landet totalt sett har fra utenlandske familier som ønsker å adoptere.

Hva kan man gjøre i ventetiden?
For noen søkere kan det være godt å fylle deler av ventetiden med aktiviteter som har med adopsjonen å gjøre.

Adopsjonsforberedende kurs
Adopsjonsforums lokalavdelinger har siden tidlig på 1990-tallet arrangert adopsjons-forberedende kurs. Nå har norske myndigheter påtatt seg hovedansvaret for disse kursene. Det er igangsatt kurs i regi av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet, men kursene har fra starten av hatt for liten kapasitet til å dekke behovet. Noen av Adopsjonsforums lokalavdelinger vil derfor fortsette med kurstilbud fram til kapasiteten på de offentlige kursene er stor nok. Informasjon om disse kursene får dere på våre hjemmesider.

Kurset tar for seg en rekke aktuelle og viktige temaer, som barnets bakgrunn, tilknytning, møte med nye omsorgspersoner og overgang til en ny tilværelse. Problemstillinger som oppstår i forbindelse med tapsopplevelse og sorg blir også belyst. Videre den første tiden etter hjemkomst med barnet, helse og ernæring.

Mange kursdeltakere har erfart at kurset i tillegg til å gi økt kunnskap om adopsjon og den adoptertes og familiens behov og spesielle situasjon, også gir næring til nye bekjentskap. Det er ikke uvanlig at kursdeltakere fortsetter å treffes etter kursets slutt.

Vi anbefaler kurset på det varmeste. Kurset vil kunne sette den enkelte i bedre stand til å bli forelder gjennom adopsjon.

Lokalavdelinger
Lokalavdelingene gir et varierende tilbud til sine medlemmer.  De arrangerer medlems-møter, weekendtreff, temamøter med foredrags-holdere eller lignende. På disse møtene vil man treffe andre søkere i forskjellige faser av prosessen og medlemmer som har adoptert. Alle medlemmer i Adopsjonsforum er tilknyttet en lokalavdeling. Informasjon om lokalavdelingene finnes på hjemmesiden.

Landsklubber / interesseforeninger
Mange av landene vi har formidlet og formidler adopsjoner fra, er representert ved
landsklubber eller interesseforeninger, stiftet av adoptivforeldre. De fleste klubbene har, i tillegg til forskjellige aktiviteter, et årlig landsdekkende weekendarrangement.  Det er den adopterte og familien som står i sentrum for disse treffene.  Informasjon om landsklubbene finnes i medlemsbladet og på hjemmesiden vår.

Kontakt med barn
Kontakt med barn. For alle foreldre, men særlig for dem som får tildelt spedbarn, og selv reiser for å hente dem, er det viktig med kunnskaper og praktiske erfaringer med barnestell. At enkelte adoptivbarn er i forholdsvis dårlig fysisk forfatning når adoptivforeldrene overtar omsorgen, gjør det enda viktigere at man er fortrolig med barns fysiske og psykiske behov, samt behov for rutiner og stell.

Noen opplever det som vanskelig å være sammen med barnefamilier og barn i ventetiden. For en del blir møtet med andres barn et bilde på hva en selv ikke har. Noen erfarer at det er godt å stige over denne terskelen. Kontakt med familie og venners barn gjennom lek, barnevakt, weekendopphold kan gi en god erfaring.

Noen søkere bruker ventetiden til å være støttekontakter, weekendhjem eller avlastere for barn med spesielle behov. Dette kan gi ventetiden et meningsfullt innhold og gode erfaringer. Den kommunale tjenesten som dere da arbeider for kan gi råd om hvordan slikt arbeid kan fortsette eller avvikles når dere selv får barn.

Kunnskap om barn og barns behov kan være en god hjelp til å forstå deres eget barns reaksjoner i den første tiden etter at dere har fått barnet. Litteraturlesing og kurs ved siden av samtaler med andre søkere eller foreldre, kan trygge dere i møtet med deres barn.

Nettverksbygging, informasjon, og HU
Adopsjonsforums kontaktfamiliearkiv: Dere gis her muligheten til å bli kjent med familier som har adoptert fra samme land og sted. Ta kontakt med deres adopsjonskonsulent hvis dere ønsker å få kontakt med en familie som har barn fra det landet dere skal adoptere fra.

Gjennom lokalavdelingen eller adopsjons-forberedende kurs kan dere komme i kontakt med andre søkere. Noen lokalavdelinger arrangerer nettverksgrupper for nye søkere.

www.adopsjonsforum.no gir oppdatert informasjon om samarbeidslandene og andre aktuelle saker om adopsjon.

Adopsjonsforum driver hjelpearbeid i våre samarbeidsland. Mange søkere finner det meningsfullt å aktivisere seg i prosjekter både
under ventetiden og etter at man har fått barn. Hjemmesiden har egne sider med informasjon om de ulike prosjektene. Kontakt sekretær for Hjelpearbeidsutvalget hvis dere ønsker ytterligere informasjon.

Kunnskap om landet
Språkkurs, litteratur, internett m.m. kan gi en spennende kunnskap om landet til det kommende barnet.

Mange har gode intensjoner om å lære barnets språk. Spesielt søkere for større barn erfarer viktigheten av å kunne forstå og formidle til sitt barn i en overgang hvor mye oppleves kaotisk og uoversiktlig for barnet. Vi anbefaler derfor søkere som vil lære barnets språk om å begynne med det tidligst mulig.

Aktiviteter – uten barn
Fylle tiden med aktiviteter man ikke får gjort den første tiden man er hjemme med barnet.

For mange kan oppussing, reiser, uteliv eller studier være en god måte å få tiden til å gå. Å flytte fokuset fra selve ventingen til positive og meningsfylte aktiviteter mens dere venter på forespørselen om barnet, kan gjøre denne perioden enklere å komme gjennom.

Forespørsel
Endelig en dag kommer forespørselen om et barn. Som oftest vil barnet være aldersmessig innenfor det spenn søkerne har forberedt seg på, og Bufetat har godkjent søkerne for.

Dersom barnet ikke fyller søkernes forventninger har man mulighet til å si nei. Ingen blir tvunget til å adoptere et barn man stiller seg tvilende til om man ønsker. Adopsjonsforum skal også kunne hjelpe søkere til å si nei til adopsjon der det er riktig for søkerne. Barnets beste er utgangspunktet for adopsjon, og vi ser det som helt avgjørende at barnet er ønsket inn i familien.

Adopsjonsforums representanter får av og til henvendelse fra opprinnelseslandet om å finne familier til barn med spesielle behov. Det kan være noe eldre barn, barn med helseanmerkninger eller søsken. Søkere som er interessert i å adoptere barn med spesielle behov må søke om særskilt samtykke gjennom Sekretariatet for Faglig utvalg, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Saken behandles i Faglig utvalg som vurderer barnets/barnas behov opp mot søkerparets sosialrapport og presentasjon av seg selv, innbefattet hva søkeren mener de kan gi barnet / barna.

Ønsker dere mer informasjon har hjemmesiden en side med overskriften ”Barn søker foreldre.”
 
Fra tildeling til reisen
Når man har sagt ja til et barn kan det ta fra en til flere måneder før man reiser til opprinnelseslandet og får barnet. I de landene det går raskest, kan man få reisebeskjed i løpet av et par tre uker, og det kan man lett leve med. Det vanlige er at man får 3 til 9 uker før reise.

En del av våre familier må regne med at det kan gå atskillige måneder før de kan sette kursen mot flyplassen. Føles ventetiden vanskelig før forespørsel, så kjennes denne ventetiden enda vanskeligere for noen.

Denne lange ventetiden har flere årsaker:
Noen ganger skjer tildelingen på et tidspunkt hvor den endelige frigivelsen for adopsjon ikke foreligger, og man må vente på at alle dokumentene til barnet er klarert. Mer vanlig er det at selve adopsjonsformalitetene tar tid. I de fleste tilfelle skjer adopsjonen i opprinnelseslandet, og ofte er det en særdomstol som tar avgjørelsen.

Der adopsjonen gjennomføres i Norge må visse rettsprosedyrer i opprinnelseslandene være gjennomført før barnet får reise.

Reisebeskjeden kan komme plutselig og det følger en hektisk periode med billettbestillinger, pakking, endelige avtaler om permisjon fra arbeid m.m. Vi erfarer at de fleste søkere kan gjøre seg klare til å reise veldig raskt, ofte raskere enn de selv trodde på forhånd. Det er derfor viktig at ventetiden også brukes til å sjekke at både pass og kredittkort er gyldige og har lang gyldighet.

Det kan en sjelden gang hende at reisebeskjeden blir trukket tilbake like før man skal reise. Det kan være forsinkelser med utstedelser av et dokument, eller sykdom kan oppstå hos personer hvis underskrift er helt avgjørende for prosessen.

Når det nærmer seg avreise, vil dere få tilsendt et skriv med informasjon om selve reisen og oppholdet i giverlandet, samt en del praktiske råd.
 

Avslutning
På et senere tidspunkt vil vi sende ut følgende skriv til dere som venter og som får barn:

-          Adopsjonsreisen
-          Adoptivbarn i barnehagen
-          Adopterte barn og språk
-          Adopterte barn i skolen 

Da gjenstår det å ønske dere "god ventetid". Det kan være en spennende tid, men også en vanskelig tid. Dere har mange muligheter til å gjøre mye spennende i denne perioden; få kunnskap, drømme, oppleve andre ting enn å vente!

Vi håper dette heftet har gitt dere informasjon og tanker om den prosessen dere er i.



Oslo, februar 2007             

søndag 16. mai 2010

17.mai!

Ja, da er det blitt lille 17.mai! I morgen er det på med finstasen, frem med flagg, og tid for å strømme ut i gatene. 17.mai er jo feiring av nasjonaldagen vår. Vi tenker jo grunnloven, Eidsvoll og 50-og-noe-menn. Det er jo også Bjørnson som dukker opp i tankene da man tenker 17.mai. Det var jo nettopp han som gjorde dette til en feiring, og spesiellt en feiring tilpasset barna! Vi skal være ute hele dagen, spise is og pølser. Drikke brus, rope, synge, leke sammen. Familiene samles, naboer, venner og kjente treffes. Det er rett og slett en gledens dag! Ooo, lykke! Det er på nettopp slike dager man merker at man ikke har noen som skal pyntes opp, øve på sanger og hurrarop med, rekke tog og samlinger med, fortelle at dette er dagen da du kan spise så masse is du orker til, vise frem til kjente og ukjente med stolthet i blikket. Ja dette er en slik dag da det merkes at man ikke har barn. Ingen som skal rekke ditt eller datt, ingen som legger seg med magen full av sommerfugler hos oss i kveld. Men heldigvis har vi jo nieser og nevøer, vi har jobb og familie. Vi får jo ikke noe tilknyttning til stedet vårt, men vi kler på oss finstasen, tar på oss *vi-er-lykkelige-maskene* og går ut i verden og feirer landet vi bor i. Jeg skal gå i toget med skolen der jeg jobber på formiddagen, så drar vi og ser på de nest minste i familien som skal gå i tog, og vi blir med på feiring på dems skole. Og tilslutt samles vi med familie for en deilig middag på restaurant:) Fordelen med å ikke ha barn, er at jeg får masse tid til å ta bilder. Jeg liker veldig å ta bilder, men David pleier å syns at det blir litt masse, og at det går utover det sosiale til tider. Men så er det kanskje også for å slippe å forholde seg til en utilpass sosial setting? Tror uansett jeg skal huske å lade batterier, og at det blir MASSEVIS av bilder i morgen! Mange vil kanskje komme på haugevis av andre positive sider ved å ikke ha barn på slike dager, men jeg ser på alle de listene som noe jeg har lyst til. Jeg VIL slite med å få vekk ketchupflekker fra barnebunaden, jeg VIL forklare i en uke etterpå hvorfor man ikke kan spise like masse is hver dag, jeg VIL bli dratt hit og dit for å se på biller og flagg, jeg VIL jeg VIL jeg VIL! Og om ikke lenge skal jeg få lov, og jeg skal tilogmed få lov å bite i meg alt" det jeg har skrevet her om enda fler år. Men jeg tror nok at alle foreldre (som faller inn under "normale") kan med hånden på hjerte skrive under på at de ville heller forklare en ting hundre ganger, høre på et "evig" mas, vaske, stryke og sukke over klær, enn å aldri ha barn. Så hemmeligheten må være å glede seg over, og elske maset og jobben med det å ha barn:)
HURRA FOR 17.MAI!!!

fredag 7. mai 2010

Da er det bekreftet!

Et par som lå foran oss i køen har jammen en liten hjemmelaget krabat i magen! Og dermed har vi hoppet fremover i køen!!! Vi er nå nr.7 for de som velger å tenke positivt, eller nr. 8 for de som velger å heller glede seg om det skulle vise seg at vi er nr. 7! Uansett hvordan vi ser på det -ett skritt nærmere vidunderet :)

onsdag 5. mai 2010

Oppdateringer!

De nye tallene viser ikke så masse positiv fremgang.. Ingen fler tildelinger så langt i år. Men som dere kan se, er det kun 13 familier med dokumenter på Sri Lanka, til forskjell fra 14 forrige måned. Det er mest sannsynlig noen bak oss i køen, og det er vel dårlig gjort å håpe på noe anner. Men jeg kan ikke la vær, tenk om vi har rykket frem en plass? Sånn uten tildeling...
Det er litt rart, for vi tenkte jo at vi kunne følge med og vite sånn ca hvor i løypa vi lå. Ved at vi kunne følge oppdateringene, visste vi jo når vi rykka fremover. Men når det plutselig mangler en familie, ja da detter vi jo helt ut av tellinga!! Vi merker det nok når det nermer seg, også får vi telefon når vi får telefon. Er da en stund til enda:)

Sri Lanka pr. 03.05.2010
2 familier er så langt i år kommet hjem med sitt barn
13 familier har dokumenter på Sri Lanka.
3 familier venter på godkjenning i det norske systemet