Ferie!

Nå som det er ferie, er det jammen nok en tid der vi som ikke har barn, virkelig merker at de mangler i huset.. Det å planlegge turer, det å finne på aktiviteter. Det å MÅTTE ta hensyn til noen. Og det er nok like mye den tiden de som har barn merker virkelig at de har barn. Barna MÅ taes hensyn til, man kunne kanskje tenke seg å sove lengre enn til seks eller syv (men ikke barna..). Vi bestemte oss seint her om lørdagen for en liten bytur. En halv time senere satt vi i en bil, med en øl i handa på vei til utelivet. Klokka var over elleve, og det er en ting man ikke kan gjøre med barn i huset (iallefall ikke begge to..). Deilig spotanitet. Og mange sier: dere må nyte det så lenge det varer. Men jeg følte meg litt som en ungdom, og jeg tror ikke man helt klarer å nyte den frihetsfølelsen slikt gir, uten å ha vært "bundet" av barn. Men nå har vi hatt noen dager med lånte barn i huset, og planleggingen skal liksom ikke bare stemme innad i husstandet, og da blir det fort litt ekstra planlegging! Dettte har kanskje gjort at jeg ønsker meg barn enda mer.. En annen tanke som opptar meg i disse tider er: nok en gang arv eller miljø.. Vil barnet lære å leve i vårt tempo? Et barn vil jo alltid være et barn, biologisk eller ei! Tempo kan man ikke gjøre mye med i slik forstand. Men jeg tenker: vil vårt barn, uten våre gener, klare å tilpasse seg vår måte å leve på? Klarer de virkelig å matche barn/foreldre så bra? Eller vil barnet og vi forme oss etter hverandre så bra, at det funker uansett hvilket barn det blir? De sier jo at de matcher barn fra Sri Lanka. Og det så vi jo klare signaler på sist, da var det jo de som var nr tre i køen som fikk et lite nurk. Så da må jo min strategi være å tro at de matcher så bra det lar seg gjøre, også vil det barnet som blir vårt være ment for oss!? Det er kanskje en følelse som henger litt langt utenfor akkurat nå, men i følge andre adoptanter, er det nettopp denne følelsen de får da de får den første telefonen, og ser det første bildet! PERFEKT FOR VÅR FAMILIE!
Tiden går fort, men venteiden går sakte! Er det egentlig mulig?